Adventstid og julefeiring

Appelsintre i juleskrud

Det er nok noen av dere som har savnet innlegg fra oss de siste ukene.

Oves far ble dårlig i november og etter hvert fant vi det nødvendig å reise hjem for å være sammen med ham. Det ble en annerledes førjulstid enn planlagt, men vi kan ikke alltid styre det som skjer. Vi endte opp med å tilbringe 4 uker hjemme i Larvik, iskaldt men utrolig sosialt og hyggelig mellom besøkene hos John. John Oskar døde lørdag 11 desember etter et langt og for en stor del, godt liv. Vi fikk følge ham de siste timene og var glad for det. Han ble 96 år.

De siste ukene før vi dro hjem satte vi i gang med en kjempeinnsats for å få deler av uteområdet fint før julefeiring. Det var området mellom hus og gjestehus som ble gjenstand for oppmerksomhet. Jeg flyttet planter, delte dem og plutselig sto jeg der med 50 små planter. Andre var større og trengte bare å flyttes.

Dere tenker nok litt av hvert når jeg snakker om å flytte planter. I flere år har jeg samlet avleggere og satt ned på "midlertidige" steder, som jeg trodde bare skulle være kortvarig midlertidig. Hver gang jeg har kommet med noe nytt og fortalt Ove at det skal jeg sette der, har han svart: Men det går da ikke, for snart skal det graves der eller kjøres der eller støpes der. Så "plantefeltet" mitt har vokst, ikke så mye i utstrekning som i størrelse på plantene.

Jeg har opparbeidet litt kunnskap om hva som kan brukes her og ikke der. Først og fremst gjennom at plantene blir større enn planlagt. Nå skal alle disse få nok plass til å breie seg utover, samtidig som jeg prøver å dekke bakken med krypende saker for å få minst mulig ugress etter hvert.

Som sagt, vi satte inn en kjempeinnsats begge to, som så fikk en brå ende da vi dro hjem.

Første innhøsting. Salat og purre, julaftens morgen.

Men ingen har vært her og tatt jobben fra oss, så rett over nyttår nå, er det bare å gå i gang igjen.

Vi skulle kjøpe gaver og julepynt, dette ble ordnet sånn noenlunde da vi var hjemme. Litt mat skulle ordnes her, men i stedet for ble det litt jobb hjemme med å handle julemat og å lage sylte. Vi fikk nok mye mer norsk julemat enn vi ellers ville fått. Vi var pakket til randen da vi dro hjemmefra, og mye av det er nå spist opp.

Vi kom tilbake her den 18 om kvelden og fikk akkurat 3 dager til juleforberedelsene før jentene og Rune skulle hentes i Lisboa den 22. Den første dagen gikk med til utpakking og rydding. Neste dag jobbet Ove på taket (fortsatt vinterhagen som lekker litt) mens jeg brukte 10 timer til å handle. Jeg måtte en time unna for å finne en julebusk som kunne fungere som tre, mat fant jeg i 5 ulike butikker med store avstander, blomster handlet jeg også flere steder og til slutt hentet jeg bøtten med oliven som hadde vært i pensjon hos Berit og Greg mens vi var hjemme.
Dagen etter dro Ove til Sao Marcos da Serra (10 km herfra) for å hjelpe Eystein med å få inn norsk TV før jul. Viktig, viktig. Så han slapp unna store deler av vaskingen her hjemme, men hadde hendene fulle der han var. Men jeg hadde spart pynting av julebusken til han kom hjem, så før vi gikk og la oss den kvelden var det jul i huset. Til tross for 16 varmegrader ute.

Ove fanget i kottet. Gardintrappen var plutselig borte.

Julebusken vår

 

Siri, Kine og Rune skulle komme den 22 via Amsterdam, Kine fra Oslo og de andre to fra Bergen. Det var som dere sikkert vet fullt kaos i London, Frankfurt og Paris, så vi var veldig spent på om dette ville få konsekvenser for reisene deres. Kine hadde liten tid ved flybytte, men Siri sendte melding og sa at nå løper Kine mellom "gatene" og det går bra. Litt seinere får jeg melding fra Kine; Ja, da blir det julefeiring i Amsterdam. Kos dere. Jeg prøvde å ringe henne opp igjen, men avslått telefon. Regnet med at hun var så lei seg for å miste flyet at hun ikke ville snakke. Så ringte jeg Siri, hun svarte og jeg spurte om ikke Kine rakk flyet likevel? Nei, hun gjorde ikke det. Klump i magen og etter hvert tårer hos meg. Jeg måtte skynde meg ut av butikken jeg var inne i. Men dere har jo ikke gått enda, sier jeg . Nei, men det gikk ikke. Til slutt innrømmet Siri ar det var en spøk og at Kine satt sammen med dem på flyet som snart skulle gå. Veldig morsom spøk, sier noen. Jeg gikk rett på limpinnen og satt med klump i magen lenge etterpå. Men heldigvis var det ingen forsinkelser for noen av dem.

Julaftens morgen. Tegneserier, sjokolade og masse TV

Den uken vi har hatt besøk har vært veldig koselig og hektisk. Masse mat, to lunsjinvitasjoner hos venner, en tur til Azilheira (2,5 km unna), en biltur langs masse småveier ved kysten og en shoppingrunde på Algarve Shopping (stort kjøpesenter )der julegavepenger fikk bein å gå på, filmer, litt for lite spilling (Trivial Pursuit og fantasi) og heldigvis litt gitarspilling og sang. Som dere skjønner ble det lite tid til blogginnlegg og email svaring, men det kommer nå.

Gangbroen over elven var desverre sterkt redusert.

Været var ganske bra da vi hadde besøk, vi slapp unna regnet, og temperaturen varierte mellom 10 og 16 grader. 1.juledag hadde vi et par timer med sol midt på dagen og de ble brukt utendørs på tur.


Siste kvelden, etter at vi hadde vært i selskap til lunsj, bestemte den yngre garde at vi skulle fyre opp i bakerovnen og steike pizza. Som sagt så gjort. 1,5 timers fyring i vår frittstående bakerovn, utendørs i 16 varmegrader og stjerneklart. Helt herlig. Det var den varmeste kveldende hadde disse dagene, så vi satt til og med ute og spiste pizzaen. Tynn bunn med litt aske under. Utrolig godt. Jeg svidde av meg litt av panneluggen, men fikk heldigvis beholde øyenbrynene. Varmen kan bli litt vel intens når iveren er på topp.

I går dro alle våre tre hjem til nyttårsfeiring i Norge. De tok toget fra Messines til Lisboa og fløy uten dramatikk og nye spøker til Bergen og Oslo.

Vi var invitert til spleiselunsj hos Annbjørg og Odd. Masse nydelig mat, bl.a. hjemmelaget pinnekjøtt, laget her i Portugal. Igjen, hyggelige mennesker og en laaang lunsj.

I dag har vi ordnet litt på nettet, lest, hvilt middag, ryddet og støvsuget men regnet har øst ned ute.

Teater, olivenhøst med mer - 18 okt- 08 nov

Ove reiste hjem til Norge, mens jeg skulle være igjen her.

Jeg er litt mørkredd, så det er alltid spennende om jeg syns det er greit eller ikke. Heldigvis har vi gode venner, så denne gangen var det Ingebjørg og Sverre som sa seg villig til å være telefonkontakt. Selvfølgelig gikk alt greit, så det ble ingen telefon til dem. Jeg turde til og med å gå ut om kvelden for å se på månelyset. Vel, ikke så lenge da , men helt frivillig.



Og tenk, jeg (og Ove) ble invitert til å overvære en teaterforestilling i en gammel nedlagt skole i en bygd ikke så langt unna. Dessverre kunne ikke Ove bli med siden han var på vei fra Norge.

Desverre ble jeg så fengslet, at jeg bare tok et dårlig bilde

Terje Strømdahl er regissør for et stykke som skulle settes opp på Nationalteateret, kalt Babettes gjestebud. (Det går nå). Thea Stabell, som fremfører historien som en monolog, tok turen til Terjes hus i Algarve for å øve sammen med ham. Så da de var klar for å vise det for publikum, var jeg heldig nok til å være tilstede sammen med 8-10 andre. En utrolig opplevelse. Det er nært når skuespilleren står en meter fra deg og ser rett inn i øynene dine mens hun forteller. En spennende historie, fortalt av en flott skuespiller. Ta gjerne en tur dersom du bor i nærheten av spillestedet. Vel verdt et besøk. Heldigvis lovet Terje at vi skulle få ny invitasjon dersom han gjorde dette igjen med andre stykker. Vi kan jo håpe at det ikke tar alt for lang tid.

Denne vakre, rare blomsten sto utenfor skolehuset. En bare må bli glad.

Ferdig. Vi er blitt glad i betong som redder oss fra luking.

Mens Ove var borte, ble uteområdene rundt gjestehuset støpt. Ove har beskrevet i forrige innlegg at det ikke er like lett å være kvinne i et meget mannsdominert samfunn. Men jeg hadde vel litt høyere tanker om engelskmenn og sjefen var tross alt engelsk.

Baksiden av gjestehuset sett mot inngangspartiet.

Uansett, resultatet ble veldig bra, så nå har vi til og med ferdige hull i bakken til appelsin- og andre trær. Vi gleder oss til å komme i gang med å gjøre grøntområdene fine.


En annen av fordelene med byggearbeidene er at det har blitt rensket vegetasjon nede på to terrasser som har vært brukt til å dyrke på, slik at nyttevekster som korktrær og oliventrær har blitt tilgjengelig. Det blir nok vel mye å holde i orden, men vi får prøve å klippe gress og kratt i det minste en gang i året fremover.

Det er tid for høsting av oliven. Vi ser at det er folk ute og plukker både her og der. Vi har prøvd på dette før en gang og etter mye jobb fant vi ut at de var uspiselig. Nå har jeg sjekket oppskrifter på nettet, men de er ganske ulike så jeg ble litt usikker. Men tilslutt fant jeg ut at Berit har lagt ned oliven flere ganger og hun gav meg gode instrukser om fremgangsmåten. Så nå har vi vært nede i vår olivenhage, vi har 8-10 trær, og plukket oliven. Noen trær gir små oliven, andre litt større og så hadde vi et tre som gav svære og flotte oliven. Grønne og svarte er på samme tre. Moden og umoden. Vi plukket de svarte og de som var nesten svarte. De grønne får

Olivenplukking

henge litt til. Ingen av oss er spesielt glad i grønne oliven.

Oppe i treet, men trygt på en trapp

Trærne er til dels ganske høye og etter at vi hadde plukket en del, klatret jeg, Liv, opp i det ene for å nå de store, fine i toppen. Ikke alle greiner er egnet til å stå på, så da jeg strakk meg etter toppen gav den ene plutselig etter. Dermed rutsjet jeg ned av treet, med det resultat at buksen ble revet opp bak og baken og den ene armen fikk også et par ordentlige skraper. Vi holdt på litt til, men det var så vondt at jeg ganske snart ville gi meg. Vi får plukke mer siden.

Opprevet både bukse og rumpe. Det var ikke godt

Men fangsten ble på 5 liter, så nå er de lagt i saltlake som skal byttes annenhver dag en stund fremover. Oliven er skrekkelig bitter når de er ferske. Håper det blir vellykket denne gangen. Morsomt å sette frem egenproduserte oliven. Men foreløpig garanterer jeg ikke noe.


En dag for en ukes tid siden satt vi inne pga regn og vind. En deilig fredelig ettermiddag. Plutselig så vi en ørn som fløy forbi stuedøren, og så en til. Og enda en. Vi var kjapt på beina og gikk ut, og tenk flokken som svevde rundt og over huset besto av over tredve individer. Ingen av oss har sett noe slikt før, men vi har heller aldri hørt at ørn flyr i flokk. Nå er jo ingen av oss store ornitologer, men i vår enfoldighet, er vi sikker på at ingen andre rovfugler enn ørn, kan være så stor som disse var. En stor opplevelse var det uansett. Ingen bilder av dette, men legger ved et par andre skapninger vi har sett i det siste.

En stor padde som lå gjemt i jorden jeg skulle plante i.

Knelere, effektive mordere, men heldigvis små

Vi har faktisk tatt syklene i bruk nå, så i løpet av de siste par ukene har vi hatt tre lange turer. De to første gangene syklet vi herfra og ut til hovedveien. Det tok oss rundt to timer tur/retur. Litt raskere andre gang enn første. Så på lørdag kjørte vi motsatt retning, ned til Azilheira og deretter østover. Fin asfalt i mangekilometer. Det ER lettere å sykle på asfalt.

Vi stoppet på gravplassen i St Barnabe.

Litt andre tradisjoner. Graven til en ung jente

Da vi passerte St Bernabe, gikk veien over til grus og type fjellovergang. Det var opp og opp, men en kan jo bruke beina litt også. Så bar det ned igjen før en ny stigning. På denne toppen kjente jeg at hvis vi syklet ned på andre siden ville jeg ikke komme hjem for egen maskin, så der var det stopp. Men da hadde vi syklet i 2,5 timer. Ikke verst for nybegynnere, og vi skulle jo hjem igjen.

Ove ser sprek ut etter 2,5 timers sykling

Det ble en times stopp i St Bernabe, ved vannkilden til byen, Fontes. Der spiste vi lunsj på en liten restaurant. De hadde en rett å velge i, men maten var god den, så vi fikk et fint avbrekk ved elven under store trær i høstfarger. Hjemover var det mer nedover enn vi hadde trodd, så vi brukte 1,5 timer den veien. Jeg var nok mer pumpet enn Ove ved hjemkomst, men for en herlig dag. Sår i rumpen og fornøyd. Dette gjør vi gjerne igjen.

Lunsj ved Fontes

Nå regner det ute og det er ganske kjølig, 13-14 grader, men sist uke hadde vi 4-5 dager med strålende sol, vindstille og 25 grader. Helt herlig. Så høsten er veldig varierende. Vi har vært litt rundt på sosiale tilstelninger disse dagene og sist onsdag feiret vi Odds bursdag her i Carrapateira. Det ble en laaang, men veldig koselig lunsj i fantastisk vær.

Litt vin før maten

Ove lærer mer bridge og jeg har tatt frem symaskinen. M.a.o., vi koser oss veldig.




 

Jobbreise til Larvik - Ove 19-23 oktober

19 oktober dro Ove hjem på jobbreise, delvis for å være med på den offisielle åpningen av Åsgårdstrand sykehjem, som han har vært prosjektleder for over en periode på 2 år, og delvis for å overlappe på prosjekter han hadde før han dro. Liv ble igjen i Carrapateria for å holde øye med byggearbeidene.

Huset i Larvik var leid ut for 8 uker, så søster Vera trådte til med husrom. Gamlebilen ville ikke ut av garasjen, hjula var rusta fast og ingen tenning. Men med hjelp av leieboeren fikk vi liv i bilen. Dro direkte til Arne og Thorild, hvor det var invitert til planlegging av neste års påsketur til Portugal og Sevilla. Kjekt å se gjengen igjen. Seint i seng på Brunla og jobb hos Norconsult neste dag med en trøblete bil. Ble møtt av sjef Vidar som gav meg brev om lønnsforhøyelse fra 1 juli. Kjekt å ta med selv om jeg er i permisjon. Ikke fritt for at jeg kjente sagmuggen når jeg var på jobb onsdag, torsdag og fredag.


Onsdag kveld gikk med til å besøke far på sykehjemmet, som var nede for telling med lungebetennelse og infeksjon ( crp under 50 og synkende). Nok en gang var høreapparatet i stykker så kommunikasjonen foregikk skriftlig. Sykehjemmet tar ikke kontakt med pårørende når slikt skjer, men sier de ikke har noe ansvar. Det er kanskje bedre for dem med gamlinger som ikke hører? Ikke skjønner jeg. Tok med apparatet og heldigvis er de rask til å reparere slikt, så dagen etter kunne jeg levere det tilbake til ham.

Om kvelden var det bridge med gamlegjengen. Bridgegjengen og bridgen er dypt savna, men er man så gal at man drar til Portugal så er det umulig å få med seg alt.


Fra Portugal fikk jeg nødmelding fra Liv som sleit med å få gjennomslag hos entreprenøren. Entreprenøren hadde gjort klart for støping av ca 200 m2 med betongplate rundt gjestehuset. Armeringsnettet lå på bakken, og til tross for lovnad om det skulle legges steiner under slik at den kom inn i støpen skjedde de ingenting. Nå hadde de begynt å pumpe betong og Liv ble direkte overkjørt av byggeren som påstod at armeringsnettet fløyt opp i støpen og at de bare kunne stå på armeringsnettet og løfte det opp med hendene hvis det var nødvendig. Makan til arroganse! Ringte direkte til byggeren og fikk etter noen sure gloser, løfte om at han skulle legge steiner under med en gang. Liv bekreftet etterpå at det ble gjort. Kunne ha skrevet en bok om bygging i Portugal, norske entreprenører er feinsmeckere i forhold.

Smal innkjørsel og stor bil

Pumpebilen så ut som et monster
 

Utrolig hvor langt de strekker seg

Torsdag var offisiell åpning av sykehjemmet med politikere, rådmann og ordfører, med klipping av bånd, taler og overrekking av gaver. Det vanket blomster, rosende omtale samt Hadeland glass med Horten kommunes logo på til meg. Fint å bli satt pris på. Sykehjemmet har blitt meget bra. Kanskje noe som en burde forvente med en prislapp på 160 mill kr. For min del har dette vært et utfordrende og lærerikt prosjekt, hvor jeg har hatt gleden av å jobbe sammen med mange dyktige personer. På slutten av min tale gikk brannalarmen og alle måtte ut av bygget. Det var heldigvis falsk alarm, en av beboerne hadde utløst alarmen.


Fredag gikk med til prosjektmøter og feiring av sjef Vidar sin 60 årsdag, handling, pakking og middag på Brunla. Tidlig lørdag morgen kjørte jeg til jernbanestasjonen for å ta toget til Gardermoen.

Skulle mellomland i Frankfurt på vei til Faro. I Frankfurt var det tåke med forsinkelse av alle fly inn og ut av flyplassen. Ble stående 1 time på Gardermoen før vi lettet. Prøvde å få muligheten til ta Norwegian til Faro fra Gardermoen siden jeg ikke ville rekke flyet til Faro fra Frankfurt. Det ble ikke innvilget av Lufthansa. 6 timer å vente i Frankfurt før jeg kunne dra til Lisboa med TAP med forbindelse til Faro. Flyet til Faro rakk jeg ikke, så det ble overnatting på hotell i Lisboa. Neste dag kl 12 ble jeg hentet av Liv i Faro.

Hvordan er det her hos oss?

Vi har fått et sporsmål om hvordan det er her hos oss. Vi holder til 10 km fra hovedvei og en trivelig liten landsby, Sao Marcos da Serra og 2,5 km fra en bitteliten landsby med butikk og bar, Azilheira. Normalt drar vi 2,5 mil for å handle i Sao Bartolomeus de Messines. Der får vi det aller meste. Så vi innstiller oss som om vi har hytte på fjellet. Da kan en heller ikke handle hver dag. Men roen vi får her på høyden, kan ikke byttes bort mot noe annet. Badestrender ligger ca 45 minutter unna, men hva gjør vel det når en har fri hele dagen?

Vi har mange venner som for det meste bor mellom 8 og 30 km unna, men to familier har hus rett ved oss. De er desverre ikke så mye her, for som for de fleste er de fortsatt i jobb hjemme. Koselig når de er her. De andre er både fastboende, overvintrere og feriegjester. Men vi får dekket vårt sosiale behov og vel så det. Sjelden en uke uten 2 eller flere sammenkomster av ulike slag. Hjemme hos venner, på restaurant eller på tur. De fleste vi omgås er norske. Kontakten med portugisere begrenser seg selv ettersom ingen av oss snakker mye portugisisk. Ulikhetene i levestandard er også merkbar her ute på landet. Mange lever både uten strøm og innlagt vann, omtrent som de fattigste bøndene gjorde for 70-80 år siden hjemme. Det sier seg selv at det begrenser seg til å hilse og være vennlig.

Levekostnadene her er som helhet en god del lavere enn hjemme, men det sies at etter at Euroen ble innført gikk prisene rett i været og lønningene stoppet opp der de var. Mange slite økonomisk. Det vi bruker mest penger på her nede er bensin og telefon. Bensin er like dyr som hjemme og mobiltelefon er mye dyrere. Strømmen er vi spent på. Vanskelig å vite før vi har vært her en stund. Ellers er maten både billig og dyr. Men det vanligste er en god del billigere enn hjemme. Vin, øl, juice og annen god drikke er mye billigere.
 Byggematerialer er også både billig og dyrt. Det som portugiserne selv bruker mest av, er ganske billig, mens treverk, god maling og andre litt spesielle ting koster mer enn hjemme.

Vi har brukt mye tid på å finne frem til alt vi trenger, men nå opplever vi at det er greit å finne frem. Vi bruker sjeldnere og sjeldnere hele dager i bilen for å handle litt her og litt der. Jeg sliter med å finne bomullsstoffer til patchwork og strikkegarn som er ull eller bomull. Alt er syntetisk. Kanskje det finnes i Lisboa, men vi gidder ikke dra dit for småting. Netthandel fungerer bra på slikt. Kanskje en burde åpne butikk her? Fine stoffer, strikkegarn og hobbyartikler.
 

Inngangsparti-terrasse

Og fra bassengsiden.

Naboene våre. Norske de også.

Nedsenket patio. Det kan blåse om vinteren.

Huset bakfra-sett fra en høyde i nærheten

Vinterhagen og mandeltreet

Utsikt fra terrassen

To naboer pluss oss

Granada med Alhambra, m.m. 4-17 okt

Naturen har litt av hvert å by på, røsslyng og olivengreiner

Ja, nå har det gått nesten 2 uker siden sist. Noen ganger er livet hektisk.

Vi har stått på for å få taket til vinterhagen tett, vi rakk det nesten. Så som dere skjønner, har vi hatt litt regn, men heldigvis går slik fort over. Vi har lagt isolasjon og asfaltpapp, og etter hvert kommer også takstein. Og for en forskjell dette gjør. Før har taket vært laget av bare bjelker, lekter og takstein, så det har vært veldig luftig og med en glipe under døren var det konstant gjennomtrekk. Nå er det varmt så snart solen titter frem om morgenen, selv om nattetemperaturen er nede i 14 grader nå, så vi bare gleder oss til å nyte dagene i vinterhagen når det ikke er fullt så varmt lenger. Håper det blir en stund til. Nå har vi 23-25 grader om dagen, som en fin sommerdag hjemme, men varmen forsvinner med solen, så det er ikke lenger deilig ute om kvelden.

I tillegg har vi arbeidere som forhåpentligvis blir ferdig til å støpe i løpet av en dag eller to. Det skal bli deilig. Da får vi ferdig utearealet rundt gjestehuset, gangsti opp til hovedhuset og plate til en utebod. Så mye lettere alt blir, når ugresset ikke kommer etter deg når du er ute. For det er vel det vi har slitt mest med. Jorden ser ikke ut som annet enn stein og leire, men du verden så godt det gror likevel. Vi har brukt mye tid og krefter på å kjempe mot det vi ikke vil ha, da blir det bedre å bruke tiden på det vi vil skal gro. Målet er en hage som krever lite vedlikehold, men litt er bare moro.

På søndag brukte jeg det meste av dagen til å luke bakken mellom hus og gjestehus og jeg har en hel dag igjen før jeg kan dekke hele greien med fiberduk, slik at vi får temmet det som kommer opp. Etterpå er det bare kos. Da skal jeg i gang med å plante her, men da kan jeg ta litt om gangen. Og tenk, selv om folk kaller dette høsten, er naturen omtrent som om våren hjemme. Etter et par regnskyll har gresset nå begynt å gro, rosene blomstrer etter at jeg klippet de ned da vi kom, hekken strutter med bladene og alt ser mye bedre ut. Plantene her går i dvale i varmen og tørken og venter bare på at det skal bli mer levelig når høsten kommer. Men det er veldig stor forskjell på hageplanter som vannes i varmen og de som ikke vannes. Hagen vår er uten vanning når vi er borte, så vi velger vekstene med omhu, slik at de overlever dvalen. Vi har ikke mistet mye.

Reodor Felgen

Vi tok sykler med fra Norge for å komme oss litt rundt og samtidig få trim. Ove brukte det meste av en dag til å montere begge to. Selvsagt manglet noen skruer, men det fikser han snart. Så da er det bare å sette i gang. Vi skulle ta en tur sist søndag , men det begynte å regne, så vi holdt oss inne. Så filmen om Elling en gang til. Utrolig morsom. Men vi må komme i gang, temperaturen er helt ideell, og det er mange steder å sykle. Gleder oss.

Vi har også tatt oss tid til litt ferie. Sist uke var vi nede på treningsgolfbanen sammen med venner. Først lunsj og så en og en halv time med instruksjon. Vi har aldri gått en hel runde med 18 hull, men vi lærer hvordan vi skal slå. Det holder for meg og Ove er bare litt nysgjerrig på videre spill. Vi får se etter hvert.





 Vi har også vært i Granada i Spania. Vi brukte 5-6 timer på turen opp dit og kom til hotellet i 4-tiden om ettermiddagen på onsdag. Ettermiddag og kveld brukte vi på ulike kafeer og på å vandre rundt i deler av gamlebyen. Det var surt og regn, og vi hadde glemt å ta med oss ytterjakker. Vi hadde litt lite varmt tøy med oss, så vi var ganske frosne etter hvert. Men god mat og drikke hjelper på så mangt. Vi hadde kjøpt billetter til Alhambra på nettet. Det er så mye besøkt, at det er vanskelig å få tak i billetter på

Generalife-sommerpalasset

stedet. Vi ble hentet kl 09.30 og tatt på en flott omvisning i utrolige omgivelser. Når en ser byggverk fra det 12. og 13. århundre, der store deler fortsatt er inntakt, gir det noe helt spesielt. Maurerne var utrolig flinke konstruktører, arkitekter og kunstnere.

Fantastisk gatestein

Utsmykningen var helt utrolig. Men området er så stort og det er så mye å se på, at en burde ha to dager. Vi var helt utkjørt etter vel tre timers omvisning. Beina var vonde og ryggen likeså. Men en lunsj seinere, var vi klar for mer vandring.

Alhambra

Da tok vi for oss den gamle bydelen og gikk på måfå. Vi endte i blindgater et par ganger, men du verden for en sjarm.

Sånn kan en også parkere for å levere varer

Øverst oppe er det flott utsikt over byen og mot Alhambra, så her fant vi oss en koselig kafe og satte oss til med avis, bok og god drikke. Helt herlig. Vi ble der lenge, og hadde vi hatt en god stol, tror jeg vi begge ville tatt en høneblund.

Liv nyter utsikten

Kvelden ble avsluttet med nydelig Tapas, ikke så langt unna hotellet. Fredag dro vi hjemover, men stoppet på IKEA i Sevilla etter en tilnærmet full kork gjennom Sevilla. Først spiste vi svenske kjøttbullar og så tok vi en runde i butikken. Vi planlegger et par innkjøp og ville gjerne ta en titt på litt av hvert. Og som for de fleste, vi kom ikke tomhendt ut derfra. Godt å komme hjem.

Tilbake til jobb!!

Muren som villsvinene ødela



Vel, alle er kanskje ikke helt enig i dette uttrykket, men nok om det.

Utenfor gjestehuset-før graving

Samme område mens de jobber

Ove ble hjemme mandag, for vi skulle da få arbeidere på besøk. Jobben med å tette sisterne og planere rundt gjestehuset skulle starte. Men kom det noen? Neida, han fikk en telefon om at de skulle komme om en uke. Vi har sett hvordan jorden her blir etter litt regn, leire og stein blir utrolig sleipt og umulig å jobbe med. Så da han fikk beskjed om at de skulle komme om en uke, ble Ove litt bestemt og sa at de måtte starte før helgen. Regnet kan komme når som helst. Det hjalp. Torsdag kom førstemann med en minigraver, som han ryddet området med . Jevnt og trutt hele dagen. Fredag kom han med den store maskinen. Vi ble litt engstelig de første timene, for det så ut til at han tok sikte på Kina. Men han hadde nok en plan i det hele, så resultatet ser ut til å bli omtrent som vi tenkte oss. Litt justeringer underveis i egne planer har vi skjønt at vi må akseptere. Han med den lille maskinen var nok han som ordnet mest der han ikke skulle være. Ove mente han måtte bevise at han og greide litt vanskelige ting. Et lite mindreverdighetskompleks? Fredag jobbet de til lenge etter at det ble mørkt. Klokken var vel 20.30 før de gav seg. Godt for både de og oss å slippe jobb på lørdag. Dagene våre blir veldig annerledes når vi har folk her. Det er bl.a. litt vanskeligere å vase rundt i bikini med fremmede menn rundt huset.

Mens Ove var hjemme, dro Annbjørg og Liv på marked i Messines. Det er markeder rundt i distriktet på faste dager. Så det er mulig å finne et nytt marked hver eneste uke. Egentlig pleier jeg ikke dra dit så ofte, men nå skulle jeg kjøpe grønnsaksplanter til min nye kjøkkenhage. Det var mange boder med planter, så vi startet med det jeg skjønte. Husk, at her foregår alt på portugisisk. Jeg kan LITT, men har vært pysete med å prøve å prate. (Ove er mye tøffere og dermed mye flinkere) Brokkoli, purre og salat var greit, men så kom vi til de andre sortene. Verken jeg eller Annbjørg skjønte et pip, så jeg endte opp med tre andre sorter som jeg ikke vet noe om. Har en mistanke om at den ene er blomkål. En spennende kjøkkenhage med andre ord. Vi fikk tak i en tomatplante og et par urter også. Planen er å plante litt med jevne mellomrom. Det sies at da kan vi ha grønnsaker helt frem til sommeren. Men plantene kom ikke rett i jorden. Jeg måtte først legge inn en bestilling på to plantekasser. En kom tirsdag og den neste onsdag. Snekkeren min, Ove, ordnet dette. Så nå har vi en flott, men liten kjøkkenhage.


Kjøkkenhagen, kasse 1

 
                          
Etter markedet dro vi på lunsjbesøk til Birgit og Torbjørn. Kjempekoselig med mange gjester. Kjekt å hilse på nye mennesker også. Birgit og Torbjørn bor litt mer sivilisert til enn oss. De har naboer vegg i vegg, og kom til en ferdig plantet frukthage da de kjøpte eiendommen. De har supplert en del, men har fullt av appelsin-, sitron-, fiken- og granatepletrær. Trivelig plass.

Ikke så langt unna oss, har vi en indisk dame som lager mat for levering hjemme. Annbjørg og Odd som er nærmeste nabo til henne, bestilte mat til 6 for tirsdags kveld. De hadde besøk av to gode venner, så vi var heldig å bli tatt med på dette. Maten var aldeles nydelig. Dette skal vi gjøre igjen. Selskapet var minst like godt. Så det ble mange historier, mye latter og ganske seint før vi dro hjem.

Onsdag var det lunsj hos Odd og Synnøve. Chili con carne, passer vel ganske godt for oss ute på landet. Cowboymat. Vel, vi mangler kuene, men resten har vi. Støv og naboer med kuer, haner og esel. Fredag var det middag hos oss. Nå er det så kaldt om kveldene at det er kun de vindstille dagene som er fin etter at solen har gått ned, så maten ble servert inne. Koselig å se Eystein igjen. Lenge siden sist. Sissel, Arne, Odd og Annbjørg så også ut til å ha en fin kveld.

Jeg har begynt å male huset og Ove er i gang med taket over vinterhagen, men lørdag ettermiddag ble lang og fin på hver vår solseng ved bassenget. Litt kaldt i vannet, men deilig på land. Søndag kom høsten, med masse vind og regn. Innedag. Deilig det også. Varmekablene i gulvene ble satt på denne uken. Vi orker da ikke å fryse.

Treningsleir i bridge 20-26 september

Ove har spilt sosial bridge i mange år med en fast gjeng 1-2 ggr i måneden. Sabbatsåret i P gjør at jeg må avstå fra bridge med mine sjelefrender i ett år. Før avreise ble det imidlertid avtalt at den årlige treningsleieren skulle legges til Barcelona i september, hvor onkel reisende Mac skulle møte dem fra Faro. Dette kombinert med besøk av svigermor som kommer på besøk 2 dager før min avreise.


Dårlig kommunikasjon med fly fra Faro gjorde at jeg måtte ta en overnatting i Madrid. Etter å ha søkt på nettet før sommeren fant jeg en billig overnatting i Pension Chueca til 40 €. Det viste seg at hotellet var et såkalt "gay" hotell, noe som en enkel kar fra Skreppestad ikke hadde fått med seg ved bestilling. Alt var dog bestilt og betalt og det var med noe bange anelser jeg dro til Madrid 20 september. Hotellet var rent og ryddig og jeg følte at ingen farer truet og pulsen var tilbake på normalnivå. Jeg var sulten og tørst, og spurte damen på hotellet etter et sted å spise. Restauranten lå rett rundt hjørne. Med et solid tak i dørhåndtaket var jeg på vei inn i restauranten da jeg ble stirrende på dørhåndtaket som var formet som en stor penis. Med tak rundt penisen så jeg inn i lokalet hvor det satt bare menn vaglende langs baren. Da tok jeg en sjefsavgjørelse på at dette absolutt ikke var stedet for meg. Etter å ha passert butikker for sexleketøy, videoer og tangaer for menn kom jeg omsider til en åpen plass med barer og spisesteder hvor jeg fikk meg noe å spise. 

Restaurantene åpnet ikke før 20-20.30, men jeg fikk meg i hvertfall en toast og en tonic til 120 kr (billig i syden?). Sammen med medbrakt lektyre jeg fant jeg roen. Tankene kretset dog litt innom hva natten kunne bringe, men jeg regnet med at det ville gå bra selv om det var en skjebnens ironi at boka jeg leste het "Nattfokk", av Johan Theorin.

Natten gikk bra og neste dag landet jeg i Barcelona, leide bil, fant fram til luksusvillaen med 7 soverom og svømmebasseng som vil skulle leie, og gjorde alt klart med innkjøp av mat og diverse avklaringer slik at alt var klart til gutta kom på onsdag. Oppholdet var meget vellykket selv med noen dager med dårlig vær. Tida gikk som en røyk fram til hjemreise på søndag morgen. Det var sosialt som alltid og det var herlig å se de deilige kroppene igjen.

Besøk av Livs mamma 18-26 sept

Besøk av familie eller venner betyr stort sett ferie for oss også, eller kanskje vi burde ta imot arbeidende gjester? Uansett, Liv og mamma koste oss veldig den uken hun var her.

Gamlebyen i Faro

Slitsomt å nå taket

Vi kjørte Ove til Faro på mandag, han var på vei til treningsleir i bridge i Barcelona. Vi benyttet anledningen til å ta en tur i gamlebyen mens vi var der. Vi fant visst ikke alt som var å se på, men etter å ha vandret litt rundt og vært både høyt og lavt i en katedral, var det godt å sette seg ned med lunsj. Morsomt å se på folk også. På hjemvei fikk vi til og med tatt en tur innom et digert kjøpesenter.

Drikkevannskilden

Onsdag dro vi til Alte, en koselig liten by. En av våre favoritter. En bakkete by, med brolagte gater, smale og sjarmerende. Nederst i byen er det en elv og en vannkilde, der en kan hente drikkevann om man vil. Det finnes også en butikk med keramikk i alle fasonger. Utrolig mye stygt, men også noe kjempefint. Sånn er det vel med smaken vår, noen liker sikkert det jeg ikke liker også.

Rare fugler i elven

Vi brukte ikke så veldig lang tid her, for vi skulle videre til lunsj hos Odd og Synnøve. Utrolig koselig at vi blir invitert også med besøk. Odd og Synnøve holder til i en liten landsby vel 30 min fra oss. Stor frukthage og masse grønnsaker. Vi ble tatt i mot med nybakt brød, gode oster og laks/speket viltkjøtt fra Norge. Utrolig godt.


 
Da vi kom hjem, fikk vi hjelp av Tommy til å se på TV'en igjen. Etter kontakt med leverandøren i Norge, fant vi feilen og tro det eller ei. Vi har nå to norske kanaler. NRK og TVNorge. Regner med det blir kjekt til vinteren. Kvelden ble avsluttet hos naboene, med middag hos Åge, Tommy og Bjørn. Vi er kjempeheldig som har så mange trivelige mennesker rundt oss.


 

På festningsverket

Torsdag var det overskyet og ikke særlig varmt, så da tok vi en tur til Silves. En flott by med en middelalderborg bygget av Maurerne. Vi har vært der flere ganger, men aldri kommet inn. Men denne dagen var vi heldig, så vi fikk en lang tur gjennom hele festningsverket. Vi var begge godt fornøyd etterpå. Lunsj på Cafè Ingles er alltid vellykket, rett nedenfor borgen, under store trær og med utsikt over deler av byen.


 
I tillegg til alt dette fikk vi tid til å plukke siste resten av fiken hos Annbjørg og Odd, med påfølgende kaffe og kaker, en kort tur innom de samme en gang til, bruke to dager i solen ved bassenget, gå et par turer i området rundt huset og lese masse aviser og bøker. Med andre ord, ikke et kjedelig øyeblikk.


 
Lørdag kjørte vi til Lisboa rett etter frokost. Mamma skulle dra derfra på søndag morgen og vi ville gjerne oppleve litt av Lisboa også. Men det er aldri moro å kjøre inn i store byer uten kartleser. Det var litt med hjertet i halsen, men jeg hadde sett på kartet hvor det var sannsynlig at jeg ville kjøre feil, pga en kort tunnell, og ganske riktig jeg kjørte feil. Men jeg hadde lagt en liten plan for hvor jeg da måtte kjøre og det fungerte! Men så kjørte jeg forbi hotellet og skulle prøve å kjøre tilbake. Ikke like lett, og jo lenger jeg kom fra riktig gate, jo mer skummelt. Vil jo ikke bruke timesvis for å finne frem. Men det gikk bra, og vi fikk parkert bilen i underetasjen på hotel Turim Iberia. Godt og rimelig 4 stjerners hotell. Etter en lynrask lunsj ble vi hentet i minibuss på hotellet og kjørt rundt til en del severdigheter. Kjekt når en ikke er så rask til beins. Vi fikk en flott ettermiddag, med egen guide, både med muse/katedral/monumenter og i Alfama (den eldste bydelen)med en kort spasertur. Masse opplevelser på kort tid. Middag spiste vi to gater nedenfor hotellet og var veldig godt fornøyd med anbefalingen fra hotellet.

Alfama

Søndag var det grytidlig opp og av gårde til flyplassen og den lengste køen jeg har sett foran skranken til TAP. Heldigvis var innkasteren effektiv, så det tok vel bare 20 min. Det er langt å gå på store flyplasser, så vi bad om litt hjelp for å finne frem for mamma. En liten overraskelse var det når de dukket opp med rullestol, men det er en effektiv måte å passere sikkerhetskontrollen på. Jeg tror vi var litt glad begge to.

Reisen til Oslo gikk fint, og min retur til Algarve gikk også fint. Veldig koselig med besøk.


 
Rett hjem, en time i sengen for å ta igjen litt søvn og så dundrer det på døren. Hvem kan det være? Joda, Odd og kompisen Frank hadde syklet opp og håpet på noe å drikke før retur hjem. Kjekt med herrebesøk.

Om kvelden fikk jeg mer herrebesøk, da kom Åge og Bjørn til middag. De skulle dra dagen etter, så jeg kunne ikke vente til Ove var tilbake. Men etter middagen var det bare å sette seg i bilen igjen og kjøre til Faro for å hente Ove. Han kom glad og fornøyd fra treningsleir. Det ble seint, men godt å få han hjem igjen.