Hjemreise

Stuen med peisen

Ny vegg bak på skapet i spisestuen

Vinterhagen er ryddet

Huset er malt

Ferdig mur

Meningen var at jeg skulle sktive et innlegg like etter at vi kom hjem i juli, men det ble ikke noe av. Men Sissel, her har du det.

De siste ukene før hjemreise var kjempehektiske.  Huset ble malt, muren gjort ferdig, hagen luket og striglet (vel,så godt det lot seg gjøre),  en hellelagt  gangsti i grusen langs huset ble anlagt. Vi vannet og stelte og håpet at det skulle være fint til de som skulle bruke huset i sommer, Kine og hennes venner.

I tillegg var det mye sosialt. Spesielt den siste uken. Alt gikk fint og 1 juli satte vi oss i bilen for å dra nordover. Bilen var nok en gang fullastet, men tilhengeren skal få ende sine dager i Portugal. Vi kjørte rett til Ove kusine Birgit og henns mann Villy. De har et feriehus i en liten landsby i nord-Spania. Der ble vi tatt vel imot, etter mange timers kjøring. Middag på deres stamsted i byen. De kjenner masse hyggelige mennesker der og vi ble inkludert i denne vennegjengen umiddelbart. Et stort hjerte.

Utenfor huset deres

Ove fikk en ny venn til tross for noe manglende språk

Teite triks kan være skrekkelig morsomme, alt henger på en tannpirker som står løst på nesen min

Bading hører med

Språket var selvsagt det værste. Vi snakker dårlig portugisisk og enda mindre spansk. Og jeg kan forsikre dere om at spansk og portugisisk ikke er likt. Ove kastet seg uti det og greide seg bra. Jeg var tilskuer, men det er også en fin opplevelse. 2 netter i Spania før vi satte kursen nordover.

Neste stopp ble Irun, like ved  grensen til Frankrike. Vi ble anbefalt å dra til Hendaye (i Frankrike) for å finne et sted å spise. Veldig koselig by, men umulig å finne et sted der de serverte middag. Vi ble selvsagt mett på diverse ost og skinke, men middag ble det ikke. Det var nok et eller annnet vi ikke skjønte når det gjaldt mat i dette området. Utpå kvelden, da vi allerede var mett fant vi en restaurant godt bortgjemt og vi tenkte vi at det kunne være godt med en kopp te og dessert. Men det gikk ikke. Siden vi ikke spiste middag, kunne vi ikke få dessert. Vi dro tilbake til hotellet vi og la oss. Like godt.

Nest dag tok vi turen mot Bordeaux og like før vi kom dit, tok vi inn på lokale, mindre veier og kjørt mot Sarlat. Turen og byen var fantastisk. Hit kan jeg godt dra tilbake. Veldig gjerne på sykkel for å virkelig nyte alle småstedene vi passerte. I alle fall bør en ha god tid. Gamle bygninger med sjel, nydelig og rimelig mat, god vin, varme og flotte butikker. Regner med Ove var glad for vi kom da butikkene stengte og dro dagen etter før de åpnet.

Vi fortsatte noen timer på småveier, men skjønte etter hvert at vi måtte få opp farten for å slippe å sitte 10-12 timer i bilen hver dag. Vi endte i Beaune denne dagen. Nok en nydelig gammel by, midt i et digert vindistrikt. Vinmarker så langt vi kunne se rundt byen.

Neste dag hadde vi som mål å nå Moseldalen. Ikke noe problem, vi kom dit tidlig på ettermiddagen. Vi dro til Bernkastel-Kues og prøvde å finne et hotell. Mye opptatt, men vi fant et familiedrevet sted like bak sentrum. Veldig koselig og god service. Haus Bonsai heter stedet. I hovedgaten fant vi en restaurant med nydelig mat, så vi var helt stinn da vi gikk og la oss.

Derifra kjørte vi til Kropp, også i Tyskland. Her finnes et hotell som heter Das Romantische Landthaus, http://www.antikhof-kropp.de/ Her har vi overnattet før og er kjempefornøyd. Sjarmerende og fint. Veldig god standard.

Siste dagen dro vi gjennom Danmark i øsende regn, stoppet i Ålborg for å vandre litt rundt. Men hvor er det fint i slikt vær? Det ble en stusselig siste dag, men pytt, pytt. Resten av turen var veldig fin. Heldigvis kjørte vi til fergekaien ganske tidlig. Da vi skulle sjekke inn viste det seg at vi hadde kjøpt billett til avgangen 8 juni. Nå var det 8 juli. 1200 kr fattigere fikk vi likevel være med båten. Gjett om vi var lettet.

Vel hjemme igjen har det gått i ett. Først tur til Bergen og Vestlandet. Familie og venner kaller. Flott å se gjengen igjen. Deretter har livet dreid seg mye om oppstart av Livs firma. Vi håper og tror at i slutten av november er det offisiell åpning. Høsten har gått med til jobbskaperkurs og planlegging. Kanskje dette gjør at bedriften blir liv laga. Spennende.

Men vi har likevel hatt tid til an uke i Carrapateira. Vi måtte jo ned for å se at alt var i orden. (godt med unnskyldninger) Vi hadde en fantastisk avslappende og sosial uke. Nesten ikke jobbing og kjempevær. Deilig å se at alt arbeidet før vi dro hadde satt varige spor.

Så nå har jeg fått tatt alle de bildene jeg ikke fikk tatt før vi dro. Kameraet gikk jo i stykker.

Her kommer bilder fra gjestehuset

Kjøkkenet mangler bare noen dører

Soveplass i stuen

stuen

Et av to soverom

Badet 

Hagen har kommet seg

Jacarandaen som Ove trodde skulle dø. Stammen er tynn, men kronen kommer seg

På toppen av sisternen har vi utsiktsplassen

Inngangspartiet

Rester etter kjøkkenhagen

Nyplanting ved gjestehuset

Gave fra påskegjestene. Je, begge to lever

Frukthagen

Håpet er at alle plantene skal dekke jorden etterhvert. Denne gjør en god jobb

Lavendelplantene

Her var det bar ugress hvis dere ser tilbake i bloggen 

En omplantet palme har dødd, men resten ser ut til å ha det bra

oliventreet er fullt av oliven

Så var det på'an igjen. Nok en gang har villsvinene gjort hærverk på muren.

Og for de av dere som ikke har sett at vi har vært i Aftenposten. Her kommer linken: http://www.aftenposten.no/bolig/inspirasjon/article4240406.ece

Å ta noen måneder eller et år fri fra jobb for å bo et annet sted er noe mange anser som umulig. Med god planlegging er det nok flere som kunne klart det. Vi har hatt et fantastisk opphold i Portugal dette året og gjør det gjerne igjen om anledningen byr seg, eller om vi tar den likevel. Neste gang skal vi ha færre prosjekter og ha mer tid til hobbyer.

Sintra, sykling og mer jobb - 19 mai-17 juni

Huff, nå er det en måned siden sist jeg skrev, så hva husker jeg?

Denne siste måneden har det blitt en del jobbing, igjen. Ove og Erich har satt opp en forstøtningsmur langs skråningen ned mot gjestehuset. Meningen er at denne skal dekkes med skifer, men det blir ikke nå. Men muren står der og nå driver de og fyller i stein bak den også. Før de kunne mure blokkene måtte de grav ut masse som kom for langt ut, så det var skikkelig anleggsarbeid de drev med. Hvem trenger helsestudio?

Bak muren

Jeg har jobbet meg igjennom alt ugress og er nesten ferdig med å legge bark på. Omsider begynner vi å se hvor fint det kan bli. Fortsatt litt små planter, men det meste gror. Mellom plantene har jeg laget gangveier som skal gruslegges. Det blir nok bra.

I grønnsakshagen har vi luket og lagt duk med grus over. Det ser nesten sivilisert ut. Løken er høstet og bundet til fletter, så nå har vi to fine løkfletter. Moro.

Fornøyd

Slutt på ugress

Det blir visst noen fersken i år. Hvem skal spise de?

Og jammen er det fullt av kart på appelsintreet også. Spennende

 
Ove har blitt veldig flink med ljåen, så bakken ved innkjørsel og mot gjestehuset er nyslått og ser riktig så fin ut.

Inne i gjestehuset har vi satt på dører på kjøkkenskap, satt opp dusjkabinett, hengt opp sengegjerder, hengt opp lamper, ryddet inne og ute og etter hvert begynner det å se ferdig ut. Fortsatt mangler vi noen kjøkkendører som ikke var på lager og et par takvifter som skal opp, men vi ser en ende. I hovedhuset er baksiden av et skap dekket med panel, lamper er hengt opp, boder er ryddet og huset er nesten ferdig malt.

Klippen ved Sagres

Vi syklet gjennom sauebeite

Lunsjtid. Han ser fornøyd ut

Søndag 22 mai satte vi oss på syklene for å ta siste etappe mot verdens ende, Sagres. Det var litt langt, men regnet med det ville gå. Nok en gang fant vi flotte turveier og kom oss utenom trafikkerte veier for det meste. Vi kjørte litt feil et par ganger, først ute i ødemarken der vi etter å haklet gjennom lave tistler som stakk tærne i sandalene, og saueflokker fant ut at vi likevel ikke kom frem det siste lille stykket for å nå frem til Sagres. Det ble et par km tilbake, men så har vi prøvd det også.

Sagres har vi besøkt flere ganger, så vi brukte ikke tid ute på platået. Vi spiste litt mat på en strandrestaurant og deretter tok vi veien mot Vila do Bispo. Da vi kom til veikrysset var det ingen skilt, så vi regnet med avkjørselen var lenger fremme. Men etter to km fikk vi bekreftet at vi kunne snu og kjøre tilbake. Jeg var allerede litt sliten. Da hadde vi nok syklet i rundt 4 timer. Den sørvestligste odden i Portugal er omgitt av hav i flere retninger og vinden blåser kraftig det meste av året, også denne dagen. Turen mot Vila do Bispo foregikk i sterk motvind og det var ikke så langt før dekket ble grus. Tungt å sykle, men du verden så deilig det var da vi kom frem til bilen i 6-tiden om ettermiddagen. Vi hadde virkelig vært på tur.


Vi måtte bytte alle kjøkkendørene til gjestehuset som vi hadde kjøpt for 4 år siden og deretter lagret. Godt at IKEA har 10 års garanti. De var kjøpt i Lisboa, så vi måtte dit. Alt gikk helt fint, så nå har vi nye dører som ikke sprekker. Siden vi likevel måtte en tur nordover, bestemte vi oss for å ta et par dager i Sintra. Byen ligger 3 mil nord-vest for Lisboa. En fantastisk plass som ikke minner om noe annet vi har sett i Portugal. Utrolig frodig med høye, skyggefulle trær, eksotiske planter og massevis av flotte bygninger fra en svunnen tid. Byen står på UNESCOs verdensarvsliste.

Pena Palace, kongelig sommerpalass

Baksiden med en fantastisk utsikt

Store var de nok ikke. Det skulle vel være plass til en flott hatt også

Parken nedenfor var skyggefull og deilig

Vi gikk opp til et utkikkspunkt

Flott utsikt mot kysten og Lisboa

Vi bodde på et herlig lite hotell med 6? soverom. Egentlig et privathjem som brukes som hotell om sommeren. Eieren, en eldre dame, bor selv i en liten del av huset, men bruker stue og kjøkken som sitt eget. Nydelige rom, innredet med skjønne gamle møbler. Alle helt ulike og vi fikk velge hva vi likte best. Kun en negativ ting og det var en hard seng. Frokostrommet var nydelig og maten det samme. Vi kommer gjerne igjen. Alle severdighetene var spennende og vi fikk bare med oss litt, nok en grunn for å dra tilbake.

Fasaden

Nydelige dekorasjoner i hagen

Betong kan være fint

Og hva med litt ugress?

Før vi dro fra Sintra traff vi på disse to: en bil og en buss. Ingen ville rygge, så vi stod der lenge og ventet. Helt utrolig.

Bussen trengte bare å rygge rett bak noen få meter

En del av dere har nok sett Fleksnes i en liknende situasjon og hvis ikke er det verdt å se etter den på YouTube: Fleksnes - Trafikk og Panikk

På vei oppover kjørte vi IC1 (den gamle veien til Lisboa) for å få en liten forandring. Moro. Vi så storker i mange etasjer.

Blokkbebyggelse kan ha flere former

I Grandola fant vi en kjempetriveligrestaurant med god hjemmelaget mat og kunstutstilling i etasjen over. Kokken/serveringsdamen så ut som en ordentlig portugisisk matrone som ikke kunne engelsk, så vi prøvde å skjønne menyen som var håndskrevet på portugisisk. Ove skjønte mer enn meg, men så spurte hun på perfekt engelsk om vi hadde skjønt det vi leste og det hun sa. Damen hadde bodd 25 år i England.


Vi har også vært en tur i Tavira og besøkt Christine og Geoff som vi møtte på tur med AFPOP. Trivelige folk og trivelig by. Det var Harley-treff da vi var der, så sentrum var full av blankpussede sykler. Ganske så flott. Gutta fikk sett fotball også, så da var alt perfekt.


Sist helg var jeg en snartur i Oslo. Jeg møtte min mor og mine søsken for å gå i Operaen sammen. Kjempefint og all skepsis måtte vike for en flott opplevelse. Vi fikk tid til å rusle litt i butikker før regnet øste ned, spiste middag på Lemongrass, Karibisk mat, var en tur innom Nasjonal Galleriet og ellers skravlet vi og koste oss. Søndag dro de andre tilbake til Bergen, mens jeg dro til Nesodden for å tilbringe resten av dagen med Annbjørg og Odd. Veldig koselig, før de kjørte meg til Rygge om mandagen. Kom tilbake hit med en skikkelig forkjølelse, så jeg har vært sofaliggende i 3 dager. I dag er jeg nesten helt oppegående.


Mens jeg var i Oslo, spilte Ove golf og ellers tror jeg han nøt dagene uten meg. J

Stakkars mann, men han måtte feire dagen sin aleine.


Jeg må nevne været også. Vi lurte på hvor lenge vi skulle bli her, og bestemte oss tidlig for at vi ville få med oss litt av den portugisiske sommeren før vi dro hjem. Sommeren hjemme er fantastisk, men forandring fryder. Men i år har været vært rart. Halve mai og hittil i juni har vi hatt mye overskyet, en del regn og kald nordavind. Temperaturen har vært mer vår temperatur enn sommer. Siste uken har det vært sol, men stiv kuling fra nord. Ikke noe godt ferievær, så vi håper de to siste ukene våre blir litt stillere. Det hadde jo vært gøy å bruke bassenget igjen.



I dag er det fredag og vi skal spise middag hos Berit og Greg. Gleder meg, de lager nydelig mat. God helg.