Jobbreise til Larvik - Ove 19-23 oktober

19 oktober dro Ove hjem på jobbreise, delvis for å være med på den offisielle åpningen av Åsgårdstrand sykehjem, som han har vært prosjektleder for over en periode på 2 år, og delvis for å overlappe på prosjekter han hadde før han dro. Liv ble igjen i Carrapateria for å holde øye med byggearbeidene.

Huset i Larvik var leid ut for 8 uker, så søster Vera trådte til med husrom. Gamlebilen ville ikke ut av garasjen, hjula var rusta fast og ingen tenning. Men med hjelp av leieboeren fikk vi liv i bilen. Dro direkte til Arne og Thorild, hvor det var invitert til planlegging av neste års påsketur til Portugal og Sevilla. Kjekt å se gjengen igjen. Seint i seng på Brunla og jobb hos Norconsult neste dag med en trøblete bil. Ble møtt av sjef Vidar som gav meg brev om lønnsforhøyelse fra 1 juli. Kjekt å ta med selv om jeg er i permisjon. Ikke fritt for at jeg kjente sagmuggen når jeg var på jobb onsdag, torsdag og fredag.


Onsdag kveld gikk med til å besøke far på sykehjemmet, som var nede for telling med lungebetennelse og infeksjon ( crp under 50 og synkende). Nok en gang var høreapparatet i stykker så kommunikasjonen foregikk skriftlig. Sykehjemmet tar ikke kontakt med pårørende når slikt skjer, men sier de ikke har noe ansvar. Det er kanskje bedre for dem med gamlinger som ikke hører? Ikke skjønner jeg. Tok med apparatet og heldigvis er de rask til å reparere slikt, så dagen etter kunne jeg levere det tilbake til ham.

Om kvelden var det bridge med gamlegjengen. Bridgegjengen og bridgen er dypt savna, men er man så gal at man drar til Portugal så er det umulig å få med seg alt.


Fra Portugal fikk jeg nødmelding fra Liv som sleit med å få gjennomslag hos entreprenøren. Entreprenøren hadde gjort klart for støping av ca 200 m2 med betongplate rundt gjestehuset. Armeringsnettet lå på bakken, og til tross for lovnad om det skulle legges steiner under slik at den kom inn i støpen skjedde de ingenting. Nå hadde de begynt å pumpe betong og Liv ble direkte overkjørt av byggeren som påstod at armeringsnettet fløyt opp i støpen og at de bare kunne stå på armeringsnettet og løfte det opp med hendene hvis det var nødvendig. Makan til arroganse! Ringte direkte til byggeren og fikk etter noen sure gloser, løfte om at han skulle legge steiner under med en gang. Liv bekreftet etterpå at det ble gjort. Kunne ha skrevet en bok om bygging i Portugal, norske entreprenører er feinsmeckere i forhold.

Smal innkjørsel og stor bil

Pumpebilen så ut som et monster
 

Utrolig hvor langt de strekker seg

Torsdag var offisiell åpning av sykehjemmet med politikere, rådmann og ordfører, med klipping av bånd, taler og overrekking av gaver. Det vanket blomster, rosende omtale samt Hadeland glass med Horten kommunes logo på til meg. Fint å bli satt pris på. Sykehjemmet har blitt meget bra. Kanskje noe som en burde forvente med en prislapp på 160 mill kr. For min del har dette vært et utfordrende og lærerikt prosjekt, hvor jeg har hatt gleden av å jobbe sammen med mange dyktige personer. På slutten av min tale gikk brannalarmen og alle måtte ut av bygget. Det var heldigvis falsk alarm, en av beboerne hadde utløst alarmen.


Fredag gikk med til prosjektmøter og feiring av sjef Vidar sin 60 årsdag, handling, pakking og middag på Brunla. Tidlig lørdag morgen kjørte jeg til jernbanestasjonen for å ta toget til Gardermoen.

Skulle mellomland i Frankfurt på vei til Faro. I Frankfurt var det tåke med forsinkelse av alle fly inn og ut av flyplassen. Ble stående 1 time på Gardermoen før vi lettet. Prøvde å få muligheten til ta Norwegian til Faro fra Gardermoen siden jeg ikke ville rekke flyet til Faro fra Frankfurt. Det ble ikke innvilget av Lufthansa. 6 timer å vente i Frankfurt før jeg kunne dra til Lisboa med TAP med forbindelse til Faro. Flyet til Faro rakk jeg ikke, så det ble overnatting på hotell i Lisboa. Neste dag kl 12 ble jeg hentet av Liv i Faro.