lørdag 19. november 2016

Cordoba - tirsdag 2 til fredag 5 november

Og selvsagt, etter så mye arbeid trengte vi en ferie fra ferien 😎 I flere år har Ove snakket om å dra til Cordoba. Det er bare litt over 4 timers kjøring herfra, så vi er heldig på den måten. Vi når mange flotte byer både i Spania og Portugal innen noen få timers kjøring. Så vi pakket varmt tøy og dro avgårde. Klok av skade vet vi at temperaturen i innlandet i Spania, kan være mye lavere enn her hos oss i Algarve/Portugal i oktober/november. 

Vi hadde bestilt rom på et herlig lite hotell midt i gamlebyen i Cordoba. Vi brukte gps til å finne fram, og ble ledet inn i gater som ble smalere og smalere. Skikkelig ubehagelig, det gikk jo folk der også. De måtte inn i døråpninger for å slippe oss frem.Tilslutt fikk vi beskjed om at vi var fremme og godt var det, for vi så ingen videre utvei. Hotellet lå like bak oss. Litt rygging og ordning, så ble det bra. De hadde til og med en fin parkeringskjeller bare en gate tilbake der vi kom fra.

Som dere ser er gatene trange. Vi kom inn fra venstre og fulgte veien mot fotografen. Måtte deretter rygge rundt samme hjørne
Hotellet heter La Llave de la Judería og er både sjarmerende og sentralt. Frokosten var vel ikke så mye å skryte av til en veldig høy pris (50 % på toppen av prisen for rommet) Det ble med en hotellfrokost og resten spiste vi på små bakerier i nærheten. Mye triveligere.

Cordoba har utrolig mye flott kultur å by på. Bl.a. en fantastisk moske/katedral kalt La Mezquita Det er ikke mange steder der en moske har blitt omgjort til en katolsk katedral med minimalt av ødeleggelser.
Takdekorering

Over en dør kan en finne på litt av hvert, bare takhøyden er på plass

Vakkert

Fra den gamle moskeen med kristne symboler lagt til

Dette ble bygget og videreutviklet mellom 711 og 1247 e.kr. Ganske så imponerende. Søylene er blankslipte av alle som har tatt på de i alle disse årene
Den gamle moskeen er beholdt, men langs ytterveggene er det utvidet og bygget til mange små kapell. Det største og fineste kirkerommet ligger midt inni moskeen, der taket er løftet og en flott minikatedral er oppført. Imponerende arkitektur fra en tidsepoke som strekker seg fra ca 700 e.Kr og helt frem til 16 hundretallet.
Så utrolig flott


De aller siste endringene ble gjort i forrige århundre. De kristne erobret Cordoba på 1200-tallet og rundt 1247 ble muslimene jaget ut av byen, bare året etter etablerte de seg i Granada som ligger noen mil lenger nord. Kanskje det var de samme som bygget opp fantastiske byggverk i Granada mellom 1248 og1354? (Jeg må ta et lite forbehold om korrekte opplysninger. Har fått med oss litt herfra og derfra. Helt tydelig at ikke alle er helt enige om årstall)

Den første dagen var vi ordentlige turister og brukte tiden på severdigheter og gamle monumenter. Vi kjørte både liten og stor turistbuss 😊😊 Den andre dagen leide vi sykler og opplevde byen og alle dens trivelige små og store gater og plasser på en helt annen måte. En flott måte å komme seg rundt på.
Palasset Alcacar de los Reies Cristianos. Setet for inkvisisjonen i Cordoba. Trenger ikke si så mye om det

Gullfisk i mange farger

Jeg tok masse bilder med kameraet mitt i moske/katedralen, men hadde glemt laderen. Utrolig kjedelig da mobilen min ikke tar særlig gode bilder. Det fine var at da vi kom tilbake til Carrapateira viste det seg at jeg hadde tatt med feil lader fra Norge 😉 Men det ble litt færre bilder enn planlagt.

Et kunstner kollektiv med en fantastisk fin patio
I Cordoba er befolkningen veldig opptatt av portrommene/bakgårdene/hagene sine, som kalles en patio, I veldig mange av de gamle husene er det bygget slike patioer som blir dekorert med planter og potter. I mai hvert år har de en konkurranse der den fineste patioen skal kåres. Det er nok verdt å komme tilbake i mai/juni når disse fantastiske stedene er på sitt flotteste. I november er de nok bare en skygge av seg selv.
Slike vegger fulle av små potter er et vanlig syn i patioene. Mange steder er de blåmalte
Det ble mye god mat underveis, både oksehale og grisekjaker. Jeg syns vel egentlig at portugisisk vin er bedre enn spansk, men i nøden...... Den gikk ned. Også Ove fant et lokalt brygg som ble nydt til fulle, selv om det ble med det ene lille glasset.





På hjemvei reiste vi innom IKEA i Sevilla. Det tok oss 4 timer til tross for at det egentlig bare var litt stæsj vi skulle ha. Men sånn er det jo med IKEA. Umulig å komme seg raskt ut igjen. Helgen ble brukt til å henge opp og sette på plass noe av det vi hadde kjøpt. 

onsdag 16. november 2016

Hage og hus fra 13 oktober og ut måneden

Tenk, så var vi her igjen og ikke bare for en uke eller to. Det er mye som har skjedd siden sist jeg skrev noe her på bloggen. Stort sett kommer vi til Carrapateira for en uke av gangen og da blir det lite tid og inspirasjon til å skrive noe. Nå har vi bedre tid og det skjer litt av hvert.

Er det rart vi kommer tilbake igjen og igjen?
I august fikk vi en stor skogbrann helt innpå huset, så da var det bare å pakke det nødvendigste og dra herfra med barnebarn, døtre og svigersønner (jeg vet du ikke offisielt er svigersønn, Anders ;)) Vi hadde kost oss i nesten en uke og hadde bare et par dager til hjemreise da brannen innhentet oss. Heldigvis dro vi i tide og etterhvert kom brannvesenet og hindret flammene i å nå helt innpå huset. Hagen nær hus og gjestehus er helt i orden, men oliventrær, frukttrær og ellers all vegetasjon på nedsiden av gjestehuset har brent opp. 
Oliventrærne er ikke til å redde. 

Grapefrukttreet til høyre er i orden, mens appelsintreet må ned

Alle de store eukalyptusene er brent. Her pleier det å være et stort fuglekor om våren
Men eukalyptus er utrolig til å overleve. Nye rotskudd
Og et par av de har begynt å skyte nye skudd i toppen av treet

Noe lever og noe er helt dødt.

Plutselig er det så utrolig åpent rundt oss. I terrenget rundt omkring er det svartbrent og fullt av eukalyptustrær med visne gule blader. Furutrærne i nærheten er også brune, mange med en liten grønn krone på toppen.
Ettersom vi allerede hadde sett skadene før vi dro hjem i sommer, var det ikke så ille å komme tilbake, men det var litt uvirkelig å se omfanget av skadene, både hos oss og i dalen på vei hit. Det tok oss noen dager å tenke gjennom hvor en skulle starte på oppryddingsjobben. 

Vi hadde et par rekognoseringsturer
Ove under en eik som ser ut til å ville leve. Nye skudd i toppene
De første 2 ukene her nede, fra midten av oktober, brukte vi mesteparten av tiden til å tenke, planlegge, tenke mer og samle energi til å sette i gang. Huset ble ryddet og reingjort etter en noe hastig avgang i august. Deilig å se forskjellen.

Så var det å innhente tilbud på opprydding og nyplanting, i først omgang for å få orden på forsikringsoppgjøret. Vi var kjempeheldige som hadde en forsikring som også gjelder utomhusområdene.  Vi har tenkt at nå når alt kratt, busker og trær som vi ikke egentlig hadde planlagt er borte, får vi tenke nytt og se mulighetene dette gir oss. Så nå har vi tenkt å gjøre noen små endringer i hagen. Vi har 4 og en liten terrasser på nedsiden av gjestehuset som har vært brukt til å dyrke på. Vi har egentlig aldri sett mer enn 3 av de, pga gjengroing og kratt. Bare 2 skal nå brukes, mens de andre to skal holdes fri for buskas. Kanskje vi får lyst å plante noe der også etterhvert. Den øverste terrassen skal delvis bli frukthage og den neste skal brukes til oliventrær. Den eksisterende frukthagen må ryddes opp i da det bare er to av seks trær som overlevde.  Og ellers
blir det planting både her og der. Vi har laget en ganske detaljert plan, og har stor tro på at dette blir bra tilslutt.


Etter 12 år var det også en del vedlikehold på huset som sto for tur. Vegger inne trenger maling, så i første omgang tok vi tak i stuen i gjestehuset samt kjøkken og soverom i hovedhuset. En uke sto vi på seint og tidlig med maling, beising og lakking. Nå er vi snart ferdig med disse prosjektene og vi er superfornøyd. Bildene følger når vi har fått det meste på plass.

Det finnes mange rare insekter, noen av den kan bli veldig store. Denne kneleren var nok 7-8 cm stor

I Messines kom vi over en parkeringsplass som var holdt av. Egentlig ganske smart
Jeg ligger på etterskudd når det gjelder å skrive innlegg til bloggen. Det har tatt meg lang tid å skjønne hvor bloggen ble av, men tilslutt fant jeg ut via Google og Siri at jeg har brukt Oves epostadresse da den ble opprettet. Ikke rart den var borte når jeg logget inn med min epostadresse. Endelig er jeg på plass og nye innlegg følger snart.


lørdag 22. oktober 2011

Hjemreise

Stuen med peisen

Ny vegg bak på skapet i spisestuen
Vinterhagen er ryddet

Huset er malt

Ferdig mur

Meningen var at jeg skulle sktive et innlegg like etter at vi kom hjem i juli, men det ble ikke noe av. Men Sissel, her har du det.
De siste ukene før hjemreise var kjempehektiske.  Huset ble malt, muren gjort ferdig, hagen luket og striglet (vel,så godt det lot seg gjøre),  en hellelagt  gangsti i grusen langs huset ble anlagt. Vi vannet og stelte og håpet at det skulle være fint til de som skulle bruke huset i sommer, Kine og hennes venner.
I tillegg var det mye sosialt. Spesielt den siste uken. Alt gikk fint og 1 juli satte vi oss i bilen for å dra nordover. Bilen var nok en gang fullastet, men tilhengeren skal få ende sine dager i Portugal. Vi kjørte rett til Ove kusine Birgit og henns mann Villy. De har et feriehus i en liten landsby i nord-Spania. Der ble vi tatt vel imot, etter mange timers kjøring. Middag på deres stamsted i byen. De kjenner masse hyggelige mennesker der og vi ble inkludert i denne vennegjengen umiddelbart. Et stort hjerte.
Utenfor huset deres

Ove fikk en ny venn til tross for noe manglende språk
Teite triks kan være skrekkelig morsomme, alt henger på en tannpirker som står løst på nesen min

Bading hører med

Språket var selvsagt det værste. Vi snakker dårlig portugisisk og enda mindre spansk. Og jeg kan forsikre dere om at spansk og portugisisk ikke er likt. Ove kastet seg uti det og greide seg bra. Jeg var tilskuer, men det er også en fin opplevelse. 2 netter i Spania før vi satte kursen nordover.
Neste stopp ble Irun, like ved  grensen til Frankrike. Vi ble anbefalt å dra til Hendaye (i Frankrike) for å finne et sted å spise. Veldig koselig by, men umulig å finne et sted der de serverte middag. Vi ble selvsagt mett på diverse ost og skinke, men middag ble det ikke. Det var nok et eller annnet vi ikke skjønte når det gjaldt mat i dette området. Utpå kvelden, da vi allerede var mett fant vi en restaurant godt bortgjemt og vi tenkte vi at det kunne være godt med en kopp te og dessert. Men det gikk ikke. Siden vi ikke spiste middag, kunne vi ikke få dessert. Vi dro tilbake til hotellet vi og la oss. Like godt.
Nest dag tok vi turen mot Bordeaux og like før vi kom dit, tok vi inn på lokale, mindre veier og kjørt mot Sarlat. Turen og byen var fantastisk. Hit kan jeg godt dra tilbake. Veldig gjerne på sykkel for å virkelig nyte alle småstedene vi passerte. I alle fall bør en ha god tid. Gamle bygninger med sjel, nydelig og rimelig mat, god vin, varme og flotte butikker. Regner med Ove var glad for vi kom da butikkene stengte og dro dagen etter før de åpnet.
Vi fortsatte noen timer på småveier, men skjønte etter hvert at vi måtte få opp farten for å slippe å sitte 10-12 timer i bilen hver dag. Vi endte i Beaune denne dagen. Nok en nydelig gammel by, midt i et digert vindistrikt. Vinmarker så langt vi kunne se rundt byen.
Neste dag hadde vi som mål å nå Moseldalen. Ikke noe problem, vi kom dit tidlig på ettermiddagen. Vi dro til Bernkastel-Kues og prøvde å finne et hotell. Mye opptatt, men vi fant et familiedrevet sted like bak sentrum. Veldig koselig og god service. Haus Bonsai heter stedet. I hovedgaten fant vi en restaurant med nydelig mat, så vi var helt stinn da vi gikk og la oss.
Derifra kjørte vi til Kropp, også i Tyskland. Her finnes et hotell som heter Das Romantische Landthaus, http://www.antikhof-kropp.de/ Her har vi overnattet før og er kjempefornøyd. Sjarmerende og fint. Veldig god standard.
Siste dagen dro vi gjennom Danmark i øsende regn, stoppet i Ålborg for å vandre litt rundt. Men hvor er det fint i slikt vær? Det ble en stusselig siste dag, men pytt, pytt. Resten av turen var veldig fin. Heldigvis kjørte vi til fergekaien ganske tidlig. Da vi skulle sjekke inn viste det seg at vi hadde kjøpt billett til avgangen 8 juni. Nå var det 8 juli. 1200 kr fattigere fikk vi likevel være med båten. Gjett om vi var lettet.
Vel hjemme igjen har det gått i ett. Først tur til Bergen og Vestlandet. Familie og venner kaller. Flott å se gjengen igjen. Deretter har livet dreid seg mye om oppstart av Livs firma. Vi håper og tror at i slutten av november er det offisiell åpning. Høsten har gått med til jobbskaperkurs og planlegging. Kanskje dette gjør at bedriften blir liv laga. Spennende.
Men vi har likevel hatt tid til an uke i Carrapateira. Vi måtte jo ned for å se at alt var i orden. (godt med unnskyldninger) Vi hadde en fantastisk avslappende og sosial uke. Nesten ikke jobbing og kjempevær. Deilig å se at alt arbeidet før vi dro hadde satt varige spor.
Så nå har jeg fått tatt alle de bildene jeg ikke fikk tatt før vi dro. Kameraet gikk jo i stykker.

Her kommer bilder fra gjestehuset


Kjøkkenet mangler bare noen dører

Soveplass i stuen

stuen

Et av to soverom


Badet 
Hagen har kommet seg

Jacarandaen som Ove trodde skulle dø. Stammen er tynn, men kronen kommer seg

På toppen av sisternen har vi utsiktsplassen

Inngangspartiet

Rester etter kjøkkenhagen

Nyplanting ved gjestehuset

Gave fra påskegjestene. Je, begge to lever

Frukthagen

Håpet er at alle plantene skal dekke jorden etterhvert. Denne gjør en god jobb

Lavendelplantene

Her var det bar ugress hvis dere ser tilbake i bloggen 
En omplantet palme har dødd, men resten ser ut til å ha det bra



oliventreet er fullt av oliven
Så var det på'an igjen. Nok en gang har villsvinene gjort hærverk på muren.
Og for de av dere som ikke har sett at vi har vært i Aftenposten. Her kommer linken: http://www.aftenposten.no/bolig/inspirasjon/article4240406.ece

Å ta noen måneder eller et år fri fra jobb for å bo et annet sted er noe mange anser som umulig. Med god planlegging er det nok flere som kunne klart det. Vi har hatt et fantastisk opphold i Portugal dette året og gjør det gjerne igjen om anledningen byr seg, eller om vi tar den likevel. Neste gang skal vi ha færre prosjekter og ha mer tid til hobbyer.