onsdag 7. februar 2018

Full fart med bygging og andre hverdagssysler

Det jobbes hver dag her nå, bare søndagene tar Georgio fri. Han er en fantastisk flink fliselegger, så bassenget blir helt nydelig. Nå er det meste ferdig i bunn og sider. Det er trappene som gjenstår. Utrolig spennende å se resultatet etterhvert.

Det nærmer seg slutten. Men endel pirk gjenstår. Spennende å se når papiret tas av
Victor murer høyere mur, forbereder alt til å sette opp skyggetaket, fikser sofasetet som ble for lite og masse annet.
Eukalyptusstokkene er på plass. Her blir det skyggetak. Ove i rødt
Men stakkars, de blåser snart bort. Isvinder fra nord-øst kommer med gufs og kulde. I morges var det bare 2 grader da vi sto opp. Heldigvis er ikke dette det normale, men så er vel ikke klimaet helt i lage noe sted lenger. I morges var det -12 grader i Paris og bare noen få kuldegrader på Svalbard. Ikke rart vinden er kald.
Det blåser ordentlig
Lørdag gikk vi en tur herfra. Ned gjennom bakkene på enden av haugen vår. Utrolig å se hvor åpent landskapet er i den retningen etter at eukalyptustrær har blitt hugget ned i hele området. På veien passerte vi et bambuskratt og tenkte at dette hadde vært alternativet til å kjøpe ferdig kuttet bambus i butikken. Vesentlig mer arbeid, så vi er glad vi slipper

Bambus klar til kutting
Ned på veien mot Monte da Zorra og tverrveien mot Aqua Velha. Det ble et par strabasiøse passeringer av dammer som dekket hele veien, men utover det var det en nydelig tur.

Veien er delvis kanal

Men heldigvis hadde de laget en bro over den største hindringen
På hjemvei stakk vi innom våre belgiske naboer, Lilliane og Wim, som jobbet i kjøkkenhagen. De dyrker utrolig flotte grønnsaker av alle slag gjennom hele året. Selvsagt gikk vi hjem med et flott salathode, en spisskål og noen rødbeter. Heldige oss, som har sånne naboer. I går var middagen kokt klippfisk med smørdampet spisskål og hvit fiskesaus.

Søndag var vi hos Berit og Greg og spiste en fantastisk ribbe med skikkelig sprø svor. Tilbehøret var selvsagt også nydelig godt, som det alltid er med Bee som kokk. Skravla går og tiden flyr, så søndagslunsj med gode venner slutter aldri før ganske så sent. Kl 18 var det hjemtur denne gangen.

Her oppe har denne uken gått med til å ta imot alle som skal sjekke noe eller gi tilbud på noe. Ny strømmåler, gjerde rundt deler av bassenget, bassengtrekk, nye dører og skodder, sjekking av alarmsystem, bytte et par av overvåkningskameraene. I går gikk det helt i surr, da Bruno nr to kom. Jeg viste ham strømmåleren, noe han absolutt ikke var interressert i. Sånn kan det gå. Han skulle sjekke hovedbjelken i stuen. Vi har noen ubudne gjester inni den. Håpet er å bli kvitt de, en gang for alle.
Den største bjelken er fra det gamle bilverkstedet

Tirsdag dro jeg til Sao Marcos da Serra for å se om jeg fikk skrevet ut og skannet et dokument. På postkontoret var de hjelpsomheten selv. Jeg hadde øvd meg på alt jeg skulle spørre om på portugisisk, og klarte det bra. Men damene i skranken er bedre på engelsk enn jeg er på portugisisk, så vi endte med engelsk. Men jeg gir meg ikke. En dag går alt på portugisisk. Uansett, oppdraget ble utført helt etter planen. Rett utenfor postkontoret ligger kirken med en fin liten park, der det arrangeres ulike festivaler og markeder. Nå nærmer det seg karneval og jeg tror det var derfor alle trærne var pyntet og flott. Bare nyt





I dag har jeg bakt brød og rundstykker. Det er ikke alle butikkene som har brød vi liker, så jeg begynner å få teken på brødbakst her nede nå. Er veldig fornøyd med å ha tid til slikt i løpet av arbeidsdagen


I løpet av alle årene våre her nede har mye endret seg. Bl.a. er det nå lett å finne godt, grovt mel og annet snadder til å putte i brødene. For 14 år siden var det nesten ikke mulig. Jeg brukte bl.a.evigheter på å finne normalt fint hvetemel. Noe var med bakepulver i, noe var malt med litt frø i og når du ikke skjønner hva som står på pakken er det ikke så lett å orientere seg. Til slutt fant jeg en produsent som hadde mel beregnet på fine kaker. Dette var helt likt vårt hvetemel. I ettertid har jeg sett at det står ulike tall på melposene som beskriver type mel, så nå finner jeg godt mel fra andre produsenter også. Heldigvis går språkforståelsen fremover, om enn litt sakte.

Hilsen fra et kaldt Portugal

lørdag 3. februar 2018

Tur ved Benagil, basseng og hage

Og så er vi i gang igjen. Deilig å være tilbake om enn noe kaldt. Det har vært nordavind de fleste dagene og ganske mye av den. Så det har blitt endel innetid med strikketøy og bok. I dag hadde vi bare 6 grader, men sol da vi stod opp. Men håpet er en nydelig dag, for det blåser ikke.
Ps. Mens jeg har skrevet har temperaturen steget til 12 grader, men huff, vinden har kommet.


Like utenfor Benagil

Vill timian i vinterdrakt

Sol, fint og trivelig turkamerat

Sist søndag dro vi på tur til kysten og gikk en nydelig tur langs klippene. Vi startet i Benagil, litt seint, og målet var noen kilometer mot øst, men uten matpakke sa magen fort fra om at vi måtte snu. Vi endte dermed på Praia de Marinha før vi snudde. En nydelig bortgjemt strand med en liten, stengt restaurant. Noen våget til og med å kle av seg og ligge i solen. Sikkert litt varmt innunder fjellet, men det fristet ikke mye.

Praia de Marinha lengst bort

Og her er vi nede på Praia de Marinha

Sjarmerende vei ned til stranden

Søndagsmiddag på en restaurant like utenfor Benagil.

Ellers har dagene gått til å organisere bassengbygging. Det skulle vært ferdig i juni 2017, men ting tar tid. Jim, vår flinke organisator på bygging, ligger fortsatt på sykehus etter en alvorlig hjerneblødning. Heldigvis går det sakte fremover for ham, men hvor det ender er veldig usikkert. Dermed har ting tatt enda mer tid :) Sherry, konen hans, gjør en strålende jobb som stand in, men har selvsagt ikke kontroll på alt. Georgio jobber godt og selvstendig, men har pga manglende informasjon tatt et par avgjørelser som ikke var planlagt. Litt ekstraarbeid, men alt blir fint og noenlunde slik vi vil til slutt.
Nå er det flislegging i bassenget, så det tar form. Gøy å se.

Mest anleggsområde, men inni bassenget ser du flisene med papir på utsiden. Visstnok lettest å legge


Vanningsanlegget som var klart i fjor, har fungert nesten som det skal, men vannpumpen har røket så appelsintrærne har skrantet. Vi må nok plante nye, men resten av trær og busker har det bra. Til og med guavaen som så død ut i høst er i gang igjen. Og palmene jeg fikk i 50 års gave fra gode venninner og som har blitt erstattet to ganger, har endelig overlevd en hel sommer. Jeg er optimist for at det omsider går bra. Bare vanningen er i orden igjen før varmen kommer, ordner alt seg.

Palmelunden

Det har vært litt surt ute for å luke noe særlig, men jeg er i store trekk ferdig med innkjørselen.

Før

Etter luking

Til uken blir det jobbing med hekken ved gjestehuset. Den ser så fin ut mellom all kløveren.
Sukkulenter i hekken. Blomstringstid

Det vokser og gror

Deler av hekken. ugresset rekker over noen av plantene til høyre
I tillegg vil jeg ut og kjøpe et mimosatre eller to. De gir en fantastisk blomstring i februar/mars. Jeg
har ønsket meg slike i mange år, men alt kommer ikke på en gang. Akkurat nå er mandeltreet så vidt i gang med blomstringen, men om et par uker er det nok et vakkert skue. Markblomster er også så vidt i gang og løkplantene begynner i det små å komme.

Sol og vår i dag

Savner allerede venner og familie, men ellers er livet helt strålende.







onsdag 3. mai 2017

Naturen tar seg opp igjen etter brannen

Det er ganske utrolig å se hvordan naturen rydder opp selv etter en brann. Rundt oss kan vi igjen slippe å tenke brann med en gang vi ser ut, selv om de vil ta lang tid før alle spor er borte. Utsikten vår mot sørvest er igjen avslappende og fin. Store områder  med brent eukalyptus er fortsatt godt synlig, men istedenfor svartbrent er fargen nå blitt brun. Mindre synlig på avstand. Og bakken blir grønnere og grønnere. Akkurat nå er det også fullt av markblomster, spesielt gule "prestekrager" som finnes overalt og store områder med vill lavendel. Nå er imidlertid voksesesongen snart over og naturen skal hvile, men neste vinter tenker jeg mye er på plass. 

 Det blå fjellet i bakgrunnen er Foia. Algarves høyeste fjell på 902 moh.

Under kan dere se mot norøst der grenda vår, Carrapateira ligger. Også denne veien er sporene etter brannen mye mindre.


Men som dere kan se under, står de store eukalyptusene våre der fortsatt, svarte og brente og minner oss om brannen i fjor. Et par av de har fått nytt bladverk, om enn litt rart. Disse skal få stå, men resten blir tatt ned en av de nærmeste dagene


Dette svarte eiketreet er ganske flott mot den gule blomsterengen i forkant.


Og her kan dere se resten av grenda



























Hvis du ser tilbake på dette blogginnlegget fra i fjor høst, får du et inntrykk av alt det fine som har skjedd de siste månedene.

Ha en fin dag.

lørdag 19. november 2016

Cordoba - tirsdag 2 til fredag 5 november

Og selvsagt, etter så mye arbeid trengte vi en ferie fra ferien 😎 I flere år har Ove snakket om å dra til Cordoba. Det er bare litt over 4 timers kjøring herfra, så vi er heldig på den måten. Vi når mange flotte byer både i Spania og Portugal innen noen få timers kjøring. Så vi pakket varmt tøy og dro avgårde. Klok av skade vet vi at temperaturen i innlandet i Spania, kan være mye lavere enn her hos oss i Algarve/Portugal i oktober/november. 

Vi hadde bestilt rom på et herlig lite hotell midt i gamlebyen i Cordoba. Vi brukte gps til å finne fram, og ble ledet inn i gater som ble smalere og smalere. Skikkelig ubehagelig, det gikk jo folk der også. De måtte inn i døråpninger for å slippe oss frem.Tilslutt fikk vi beskjed om at vi var fremme og godt var det, for vi så ingen videre utvei. Hotellet lå like bak oss. Litt rygging og ordning, så ble det bra. De hadde til og med en fin parkeringskjeller bare en gate tilbake der vi kom fra.

Som dere ser er gatene trange. Vi kom inn fra venstre og fulgte veien mot fotografen. Måtte deretter rygge rundt samme hjørne
Hotellet heter La Llave de la Judería og er både sjarmerende og sentralt. Frokosten var vel ikke så mye å skryte av til en veldig høy pris (50 % på toppen av prisen for rommet) Det ble med en hotellfrokost og resten spiste vi på små bakerier i nærheten. Mye triveligere.

Cordoba har utrolig mye flott kultur å by på. Bl.a. en fantastisk moske/katedral kalt La Mezquita Det er ikke mange steder der en moske har blitt omgjort til en katolsk katedral med minimalt av ødeleggelser.
Takdekorering

Over en dør kan en finne på litt av hvert, bare takhøyden er på plass

Vakkert

Fra den gamle moskeen med kristne symboler lagt til

Dette ble bygget og videreutviklet mellom 711 og 1247 e.kr. Ganske så imponerende. Søylene er blankslipte av alle som har tatt på de i alle disse årene
Den gamle moskeen er beholdt, men langs ytterveggene er det utvidet og bygget til mange små kapell. Det største og fineste kirkerommet ligger midt inni moskeen, der taket er løftet og en flott minikatedral er oppført. Imponerende arkitektur fra en tidsepoke som strekker seg fra ca 700 e.Kr og helt frem til 16 hundretallet.
Så utrolig flott


De aller siste endringene ble gjort i forrige århundre. De kristne erobret Cordoba på 1200-tallet og rundt 1247 ble muslimene jaget ut av byen, bare året etter etablerte de seg i Granada som ligger noen mil lenger nord. Kanskje det var de samme som bygget opp fantastiske byggverk i Granada mellom 1248 og1354? (Jeg må ta et lite forbehold om korrekte opplysninger. Har fått med oss litt herfra og derfra. Helt tydelig at ikke alle er helt enige om årstall)

Den første dagen var vi ordentlige turister og brukte tiden på severdigheter og gamle monumenter. Vi kjørte både liten og stor turistbuss 😊😊 Den andre dagen leide vi sykler og opplevde byen og alle dens trivelige små og store gater og plasser på en helt annen måte. En flott måte å komme seg rundt på.
Palasset Alcacar de los Reies Cristianos. Setet for inkvisisjonen i Cordoba. Trenger ikke si så mye om det

Gullfisk i mange farger

Jeg tok masse bilder med kameraet mitt i moske/katedralen, men hadde glemt laderen. Utrolig kjedelig da mobilen min ikke tar særlig gode bilder. Det fine var at da vi kom tilbake til Carrapateira viste det seg at jeg hadde tatt med feil lader fra Norge 😉 Men det ble litt færre bilder enn planlagt.

Et kunstner kollektiv med en fantastisk fin patio
I Cordoba er befolkningen veldig opptatt av portrommene/bakgårdene/hagene sine, som kalles en patio, I veldig mange av de gamle husene er det bygget slike patioer som blir dekorert med planter og potter. I mai hvert år har de en konkurranse der den fineste patioen skal kåres. Det er nok verdt å komme tilbake i mai/juni når disse fantastiske stedene er på sitt flotteste. I november er de nok bare en skygge av seg selv.
Slike vegger fulle av små potter er et vanlig syn i patioene. Mange steder er de blåmalte
Det ble mye god mat underveis, både oksehale og grisekjaker. Jeg syns vel egentlig at portugisisk vin er bedre enn spansk, men i nøden...... Den gikk ned. Også Ove fant et lokalt brygg som ble nydt til fulle, selv om det ble med det ene lille glasset.





På hjemvei reiste vi innom IKEA i Sevilla. Det tok oss 4 timer til tross for at det egentlig bare var litt stæsj vi skulle ha. Men sånn er det jo med IKEA. Umulig å komme seg raskt ut igjen. Helgen ble brukt til å henge opp og sette på plass noe av det vi hadde kjøpt. 

onsdag 16. november 2016

Hage og hus fra 13 oktober og ut måneden

Tenk, så var vi her igjen og ikke bare for en uke eller to. Det er mye som har skjedd siden sist jeg skrev noe her på bloggen. Stort sett kommer vi til Carrapateira for en uke av gangen og da blir det lite tid og inspirasjon til å skrive noe. Nå har vi bedre tid og det skjer litt av hvert.

Er det rart vi kommer tilbake igjen og igjen?
I august fikk vi en stor skogbrann helt innpå huset, så da var det bare å pakke det nødvendigste og dra herfra med barnebarn, døtre og svigersønner (jeg vet du ikke offisielt er svigersønn, Anders ;)) Vi hadde kost oss i nesten en uke og hadde bare et par dager til hjemreise da brannen innhentet oss. Heldigvis dro vi i tide og etterhvert kom brannvesenet og hindret flammene i å nå helt innpå huset. Hagen nær hus og gjestehus er helt i orden, men oliventrær, frukttrær og ellers all vegetasjon på nedsiden av gjestehuset har brent opp. 
Oliventrærne er ikke til å redde. 

Grapefrukttreet til høyre er i orden, mens appelsintreet må ned

Alle de store eukalyptusene er brent. Her pleier det å være et stort fuglekor om våren
Men eukalyptus er utrolig til å overleve. Nye rotskudd
Og et par av de har begynt å skyte nye skudd i toppen av treet

Noe lever og noe er helt dødt.

Plutselig er det så utrolig åpent rundt oss. I terrenget rundt omkring er det svartbrent og fullt av eukalyptustrær med visne gule blader. Furutrærne i nærheten er også brune, mange med en liten grønn krone på toppen.
Ettersom vi allerede hadde sett skadene før vi dro hjem i sommer, var det ikke så ille å komme tilbake, men det var litt uvirkelig å se omfanget av skadene, både hos oss og i dalen på vei hit. Det tok oss noen dager å tenke gjennom hvor en skulle starte på oppryddingsjobben. 

Vi hadde et par rekognoseringsturer
Ove under en eik som ser ut til å ville leve. Nye skudd i toppene
De første 2 ukene her nede, fra midten av oktober, brukte vi mesteparten av tiden til å tenke, planlegge, tenke mer og samle energi til å sette i gang. Huset ble ryddet og reingjort etter en noe hastig avgang i august. Deilig å se forskjellen.

Så var det å innhente tilbud på opprydding og nyplanting, i først omgang for å få orden på forsikringsoppgjøret. Vi var kjempeheldige som hadde en forsikring som også gjelder utomhusområdene.  Vi har tenkt at nå når alt kratt, busker og trær som vi ikke egentlig hadde planlagt er borte, får vi tenke nytt og se mulighetene dette gir oss. Så nå har vi tenkt å gjøre noen små endringer i hagen. Vi har 4 og en liten terrasser på nedsiden av gjestehuset som har vært brukt til å dyrke på. Vi har egentlig aldri sett mer enn 3 av de, pga gjengroing og kratt. Bare 2 skal nå brukes, mens de andre to skal holdes fri for buskas. Kanskje vi får lyst å plante noe der også etterhvert. Den øverste terrassen skal delvis bli frukthage og den neste skal brukes til oliventrær. Den eksisterende frukthagen må ryddes opp i da det bare er to av seks trær som overlevde.  Og ellers
blir det planting både her og der. Vi har laget en ganske detaljert plan, og har stor tro på at dette blir bra tilslutt.


Etter 12 år var det også en del vedlikehold på huset som sto for tur. Vegger inne trenger maling, så i første omgang tok vi tak i stuen i gjestehuset samt kjøkken og soverom i hovedhuset. En uke sto vi på seint og tidlig med maling, beising og lakking. Nå er vi snart ferdig med disse prosjektene og vi er superfornøyd. Bildene følger når vi har fått det meste på plass.

Det finnes mange rare insekter, noen av den kan bli veldig store. Denne kneleren var nok 7-8 cm stor

I Messines kom vi over en parkeringsplass som var holdt av. Egentlig ganske smart
Jeg ligger på etterskudd når det gjelder å skrive innlegg til bloggen. Det har tatt meg lang tid å skjønne hvor bloggen ble av, men tilslutt fant jeg ut via Google og Siri at jeg har brukt Oves epostadresse da den ble opprettet. Ikke rart den var borte når jeg logget inn med min epostadresse. Endelig er jeg på plass og nye innlegg følger snart.