Hvordan er det her hos oss?

Vi har fått et sporsmål om hvordan det er her hos oss. Vi holder til 10 km fra hovedvei og en trivelig liten landsby, Sao Marcos da Serra og 2,5 km fra en bitteliten landsby med butikk og bar, Azilheira. Normalt drar vi 2,5 mil for å handle i Sao Bartolomeus de Messines. Der får vi det aller meste. Så vi innstiller oss som om vi har hytte på fjellet. Da kan en heller ikke handle hver dag. Men roen vi får her på høyden, kan ikke byttes bort mot noe annet. Badestrender ligger ca 45 minutter unna, men hva gjør vel det når en har fri hele dagen?

Vi har mange venner som for det meste bor mellom 8 og 30 km unna, men to familier har hus rett ved oss. De er desverre ikke så mye her, for som for de fleste er de fortsatt i jobb hjemme. Koselig når de er her. De andre er både fastboende, overvintrere og feriegjester. Men vi får dekket vårt sosiale behov og vel så det. Sjelden en uke uten 2 eller flere sammenkomster av ulike slag. Hjemme hos venner, på restaurant eller på tur. De fleste vi omgås er norske. Kontakten med portugisere begrenser seg selv ettersom ingen av oss snakker mye portugisisk. Ulikhetene i levestandard er også merkbar her ute på landet. Mange lever både uten strøm og innlagt vann, omtrent som de fattigste bøndene gjorde for 70-80 år siden hjemme. Det sier seg selv at det begrenser seg til å hilse og være vennlig.

Levekostnadene her er som helhet en god del lavere enn hjemme, men det sies at etter at Euroen ble innført gikk prisene rett i været og lønningene stoppet opp der de var. Mange slite økonomisk. Det vi bruker mest penger på her nede er bensin og telefon. Bensin er like dyr som hjemme og mobiltelefon er mye dyrere. Strømmen er vi spent på. Vanskelig å vite før vi har vært her en stund. Ellers er maten både billig og dyr. Men det vanligste er en god del billigere enn hjemme. Vin, øl, juice og annen god drikke er mye billigere.
 Byggematerialer er også både billig og dyrt. Det som portugiserne selv bruker mest av, er ganske billig, mens treverk, god maling og andre litt spesielle ting koster mer enn hjemme.

Vi har brukt mye tid på å finne frem til alt vi trenger, men nå opplever vi at det er greit å finne frem. Vi bruker sjeldnere og sjeldnere hele dager i bilen for å handle litt her og litt der. Jeg sliter med å finne bomullsstoffer til patchwork og strikkegarn som er ull eller bomull. Alt er syntetisk. Kanskje det finnes i Lisboa, men vi gidder ikke dra dit for småting. Netthandel fungerer bra på slikt. Kanskje en burde åpne butikk her? Fine stoffer, strikkegarn og hobbyartikler.
 

Inngangsparti-terrasse

Og fra bassengsiden.

Naboene våre. Norske de også.

Nedsenket patio. Det kan blåse om vinteren.

Huset bakfra-sett fra en høyde i nærheten

Vinterhagen og mandeltreet

Utsikt fra terrassen

To naboer pluss oss

Granada med Alhambra, m.m. 4-17 okt

Naturen har litt av hvert å by på, røsslyng og olivengreiner

Ja, nå har det gått nesten 2 uker siden sist. Noen ganger er livet hektisk.

Vi har stått på for å få taket til vinterhagen tett, vi rakk det nesten. Så som dere skjønner, har vi hatt litt regn, men heldigvis går slik fort over. Vi har lagt isolasjon og asfaltpapp, og etter hvert kommer også takstein. Og for en forskjell dette gjør. Før har taket vært laget av bare bjelker, lekter og takstein, så det har vært veldig luftig og med en glipe under døren var det konstant gjennomtrekk. Nå er det varmt så snart solen titter frem om morgenen, selv om nattetemperaturen er nede i 14 grader nå, så vi bare gleder oss til å nyte dagene i vinterhagen når det ikke er fullt så varmt lenger. Håper det blir en stund til. Nå har vi 23-25 grader om dagen, som en fin sommerdag hjemme, men varmen forsvinner med solen, så det er ikke lenger deilig ute om kvelden.

I tillegg har vi arbeidere som forhåpentligvis blir ferdig til å støpe i løpet av en dag eller to. Det skal bli deilig. Da får vi ferdig utearealet rundt gjestehuset, gangsti opp til hovedhuset og plate til en utebod. Så mye lettere alt blir, når ugresset ikke kommer etter deg når du er ute. For det er vel det vi har slitt mest med. Jorden ser ikke ut som annet enn stein og leire, men du verden så godt det gror likevel. Vi har brukt mye tid og krefter på å kjempe mot det vi ikke vil ha, da blir det bedre å bruke tiden på det vi vil skal gro. Målet er en hage som krever lite vedlikehold, men litt er bare moro.

På søndag brukte jeg det meste av dagen til å luke bakken mellom hus og gjestehus og jeg har en hel dag igjen før jeg kan dekke hele greien med fiberduk, slik at vi får temmet det som kommer opp. Etterpå er det bare kos. Da skal jeg i gang med å plante her, men da kan jeg ta litt om gangen. Og tenk, selv om folk kaller dette høsten, er naturen omtrent som om våren hjemme. Etter et par regnskyll har gresset nå begynt å gro, rosene blomstrer etter at jeg klippet de ned da vi kom, hekken strutter med bladene og alt ser mye bedre ut. Plantene her går i dvale i varmen og tørken og venter bare på at det skal bli mer levelig når høsten kommer. Men det er veldig stor forskjell på hageplanter som vannes i varmen og de som ikke vannes. Hagen vår er uten vanning når vi er borte, så vi velger vekstene med omhu, slik at de overlever dvalen. Vi har ikke mistet mye.

Reodor Felgen

Vi tok sykler med fra Norge for å komme oss litt rundt og samtidig få trim. Ove brukte det meste av en dag til å montere begge to. Selvsagt manglet noen skruer, men det fikser han snart. Så da er det bare å sette i gang. Vi skulle ta en tur sist søndag , men det begynte å regne, så vi holdt oss inne. Så filmen om Elling en gang til. Utrolig morsom. Men vi må komme i gang, temperaturen er helt ideell, og det er mange steder å sykle. Gleder oss.

Vi har også tatt oss tid til litt ferie. Sist uke var vi nede på treningsgolfbanen sammen med venner. Først lunsj og så en og en halv time med instruksjon. Vi har aldri gått en hel runde med 18 hull, men vi lærer hvordan vi skal slå. Det holder for meg og Ove er bare litt nysgjerrig på videre spill. Vi får se etter hvert.





 Vi har også vært i Granada i Spania. Vi brukte 5-6 timer på turen opp dit og kom til hotellet i 4-tiden om ettermiddagen på onsdag. Ettermiddag og kveld brukte vi på ulike kafeer og på å vandre rundt i deler av gamlebyen. Det var surt og regn, og vi hadde glemt å ta med oss ytterjakker. Vi hadde litt lite varmt tøy med oss, så vi var ganske frosne etter hvert. Men god mat og drikke hjelper på så mangt. Vi hadde kjøpt billetter til Alhambra på nettet. Det er så mye besøkt, at det er vanskelig å få tak i billetter på

Generalife-sommerpalasset

stedet. Vi ble hentet kl 09.30 og tatt på en flott omvisning i utrolige omgivelser. Når en ser byggverk fra det 12. og 13. århundre, der store deler fortsatt er inntakt, gir det noe helt spesielt. Maurerne var utrolig flinke konstruktører, arkitekter og kunstnere.

Fantastisk gatestein

Utsmykningen var helt utrolig. Men området er så stort og det er så mye å se på, at en burde ha to dager. Vi var helt utkjørt etter vel tre timers omvisning. Beina var vonde og ryggen likeså. Men en lunsj seinere, var vi klar for mer vandring.

Alhambra

Da tok vi for oss den gamle bydelen og gikk på måfå. Vi endte i blindgater et par ganger, men du verden for en sjarm.

Sånn kan en også parkere for å levere varer

Øverst oppe er det flott utsikt over byen og mot Alhambra, så her fant vi oss en koselig kafe og satte oss til med avis, bok og god drikke. Helt herlig. Vi ble der lenge, og hadde vi hatt en god stol, tror jeg vi begge ville tatt en høneblund.

Liv nyter utsikten

Kvelden ble avsluttet med nydelig Tapas, ikke så langt unna hotellet. Fredag dro vi hjemover, men stoppet på IKEA i Sevilla etter en tilnærmet full kork gjennom Sevilla. Først spiste vi svenske kjøttbullar og så tok vi en runde i butikken. Vi planlegger et par innkjøp og ville gjerne ta en titt på litt av hvert. Og som for de fleste, vi kom ikke tomhendt ut derfra. Godt å komme hjem.

Tilbake til jobb!!

Muren som villsvinene ødela



Vel, alle er kanskje ikke helt enig i dette uttrykket, men nok om det.

Utenfor gjestehuset-før graving

Samme område mens de jobber

Ove ble hjemme mandag, for vi skulle da få arbeidere på besøk. Jobben med å tette sisterne og planere rundt gjestehuset skulle starte. Men kom det noen? Neida, han fikk en telefon om at de skulle komme om en uke. Vi har sett hvordan jorden her blir etter litt regn, leire og stein blir utrolig sleipt og umulig å jobbe med. Så da han fikk beskjed om at de skulle komme om en uke, ble Ove litt bestemt og sa at de måtte starte før helgen. Regnet kan komme når som helst. Det hjalp. Torsdag kom førstemann med en minigraver, som han ryddet området med . Jevnt og trutt hele dagen. Fredag kom han med den store maskinen. Vi ble litt engstelig de første timene, for det så ut til at han tok sikte på Kina. Men han hadde nok en plan i det hele, så resultatet ser ut til å bli omtrent som vi tenkte oss. Litt justeringer underveis i egne planer har vi skjønt at vi må akseptere. Han med den lille maskinen var nok han som ordnet mest der han ikke skulle være. Ove mente han måtte bevise at han og greide litt vanskelige ting. Et lite mindreverdighetskompleks? Fredag jobbet de til lenge etter at det ble mørkt. Klokken var vel 20.30 før de gav seg. Godt for både de og oss å slippe jobb på lørdag. Dagene våre blir veldig annerledes når vi har folk her. Det er bl.a. litt vanskeligere å vase rundt i bikini med fremmede menn rundt huset.

Mens Ove var hjemme, dro Annbjørg og Liv på marked i Messines. Det er markeder rundt i distriktet på faste dager. Så det er mulig å finne et nytt marked hver eneste uke. Egentlig pleier jeg ikke dra dit så ofte, men nå skulle jeg kjøpe grønnsaksplanter til min nye kjøkkenhage. Det var mange boder med planter, så vi startet med det jeg skjønte. Husk, at her foregår alt på portugisisk. Jeg kan LITT, men har vært pysete med å prøve å prate. (Ove er mye tøffere og dermed mye flinkere) Brokkoli, purre og salat var greit, men så kom vi til de andre sortene. Verken jeg eller Annbjørg skjønte et pip, så jeg endte opp med tre andre sorter som jeg ikke vet noe om. Har en mistanke om at den ene er blomkål. En spennende kjøkkenhage med andre ord. Vi fikk tak i en tomatplante og et par urter også. Planen er å plante litt med jevne mellomrom. Det sies at da kan vi ha grønnsaker helt frem til sommeren. Men plantene kom ikke rett i jorden. Jeg måtte først legge inn en bestilling på to plantekasser. En kom tirsdag og den neste onsdag. Snekkeren min, Ove, ordnet dette. Så nå har vi en flott, men liten kjøkkenhage.


Kjøkkenhagen, kasse 1

 
                          
Etter markedet dro vi på lunsjbesøk til Birgit og Torbjørn. Kjempekoselig med mange gjester. Kjekt å hilse på nye mennesker også. Birgit og Torbjørn bor litt mer sivilisert til enn oss. De har naboer vegg i vegg, og kom til en ferdig plantet frukthage da de kjøpte eiendommen. De har supplert en del, men har fullt av appelsin-, sitron-, fiken- og granatepletrær. Trivelig plass.

Ikke så langt unna oss, har vi en indisk dame som lager mat for levering hjemme. Annbjørg og Odd som er nærmeste nabo til henne, bestilte mat til 6 for tirsdags kveld. De hadde besøk av to gode venner, så vi var heldig å bli tatt med på dette. Maten var aldeles nydelig. Dette skal vi gjøre igjen. Selskapet var minst like godt. Så det ble mange historier, mye latter og ganske seint før vi dro hjem.

Onsdag var det lunsj hos Odd og Synnøve. Chili con carne, passer vel ganske godt for oss ute på landet. Cowboymat. Vel, vi mangler kuene, men resten har vi. Støv og naboer med kuer, haner og esel. Fredag var det middag hos oss. Nå er det så kaldt om kveldene at det er kun de vindstille dagene som er fin etter at solen har gått ned, så maten ble servert inne. Koselig å se Eystein igjen. Lenge siden sist. Sissel, Arne, Odd og Annbjørg så også ut til å ha en fin kveld.

Jeg har begynt å male huset og Ove er i gang med taket over vinterhagen, men lørdag ettermiddag ble lang og fin på hver vår solseng ved bassenget. Litt kaldt i vannet, men deilig på land. Søndag kom høsten, med masse vind og regn. Innedag. Deilig det også. Varmekablene i gulvene ble satt på denne uken. Vi orker da ikke å fryse.

Treningsleir i bridge 20-26 september

Ove har spilt sosial bridge i mange år med en fast gjeng 1-2 ggr i måneden. Sabbatsåret i P gjør at jeg må avstå fra bridge med mine sjelefrender i ett år. Før avreise ble det imidlertid avtalt at den årlige treningsleieren skulle legges til Barcelona i september, hvor onkel reisende Mac skulle møte dem fra Faro. Dette kombinert med besøk av svigermor som kommer på besøk 2 dager før min avreise.


Dårlig kommunikasjon med fly fra Faro gjorde at jeg måtte ta en overnatting i Madrid. Etter å ha søkt på nettet før sommeren fant jeg en billig overnatting i Pension Chueca til 40 €. Det viste seg at hotellet var et såkalt "gay" hotell, noe som en enkel kar fra Skreppestad ikke hadde fått med seg ved bestilling. Alt var dog bestilt og betalt og det var med noe bange anelser jeg dro til Madrid 20 september. Hotellet var rent og ryddig og jeg følte at ingen farer truet og pulsen var tilbake på normalnivå. Jeg var sulten og tørst, og spurte damen på hotellet etter et sted å spise. Restauranten lå rett rundt hjørne. Med et solid tak i dørhåndtaket var jeg på vei inn i restauranten da jeg ble stirrende på dørhåndtaket som var formet som en stor penis. Med tak rundt penisen så jeg inn i lokalet hvor det satt bare menn vaglende langs baren. Da tok jeg en sjefsavgjørelse på at dette absolutt ikke var stedet for meg. Etter å ha passert butikker for sexleketøy, videoer og tangaer for menn kom jeg omsider til en åpen plass med barer og spisesteder hvor jeg fikk meg noe å spise. 

Restaurantene åpnet ikke før 20-20.30, men jeg fikk meg i hvertfall en toast og en tonic til 120 kr (billig i syden?). Sammen med medbrakt lektyre jeg fant jeg roen. Tankene kretset dog litt innom hva natten kunne bringe, men jeg regnet med at det ville gå bra selv om det var en skjebnens ironi at boka jeg leste het "Nattfokk", av Johan Theorin.

Natten gikk bra og neste dag landet jeg i Barcelona, leide bil, fant fram til luksusvillaen med 7 soverom og svømmebasseng som vil skulle leie, og gjorde alt klart med innkjøp av mat og diverse avklaringer slik at alt var klart til gutta kom på onsdag. Oppholdet var meget vellykket selv med noen dager med dårlig vær. Tida gikk som en røyk fram til hjemreise på søndag morgen. Det var sosialt som alltid og det var herlig å se de deilige kroppene igjen.

Besøk av Livs mamma 18-26 sept

Besøk av familie eller venner betyr stort sett ferie for oss også, eller kanskje vi burde ta imot arbeidende gjester? Uansett, Liv og mamma koste oss veldig den uken hun var her.

Gamlebyen i Faro

Slitsomt å nå taket

Vi kjørte Ove til Faro på mandag, han var på vei til treningsleir i bridge i Barcelona. Vi benyttet anledningen til å ta en tur i gamlebyen mens vi var der. Vi fant visst ikke alt som var å se på, men etter å ha vandret litt rundt og vært både høyt og lavt i en katedral, var det godt å sette seg ned med lunsj. Morsomt å se på folk også. På hjemvei fikk vi til og med tatt en tur innom et digert kjøpesenter.

Drikkevannskilden

Onsdag dro vi til Alte, en koselig liten by. En av våre favoritter. En bakkete by, med brolagte gater, smale og sjarmerende. Nederst i byen er det en elv og en vannkilde, der en kan hente drikkevann om man vil. Det finnes også en butikk med keramikk i alle fasonger. Utrolig mye stygt, men også noe kjempefint. Sånn er det vel med smaken vår, noen liker sikkert det jeg ikke liker også.

Rare fugler i elven

Vi brukte ikke så veldig lang tid her, for vi skulle videre til lunsj hos Odd og Synnøve. Utrolig koselig at vi blir invitert også med besøk. Odd og Synnøve holder til i en liten landsby vel 30 min fra oss. Stor frukthage og masse grønnsaker. Vi ble tatt i mot med nybakt brød, gode oster og laks/speket viltkjøtt fra Norge. Utrolig godt.


 
Da vi kom hjem, fikk vi hjelp av Tommy til å se på TV'en igjen. Etter kontakt med leverandøren i Norge, fant vi feilen og tro det eller ei. Vi har nå to norske kanaler. NRK og TVNorge. Regner med det blir kjekt til vinteren. Kvelden ble avsluttet hos naboene, med middag hos Åge, Tommy og Bjørn. Vi er kjempeheldig som har så mange trivelige mennesker rundt oss.


 

På festningsverket

Torsdag var det overskyet og ikke særlig varmt, så da tok vi en tur til Silves. En flott by med en middelalderborg bygget av Maurerne. Vi har vært der flere ganger, men aldri kommet inn. Men denne dagen var vi heldig, så vi fikk en lang tur gjennom hele festningsverket. Vi var begge godt fornøyd etterpå. Lunsj på Cafè Ingles er alltid vellykket, rett nedenfor borgen, under store trær og med utsikt over deler av byen.


 
I tillegg til alt dette fikk vi tid til å plukke siste resten av fiken hos Annbjørg og Odd, med påfølgende kaffe og kaker, en kort tur innom de samme en gang til, bruke to dager i solen ved bassenget, gå et par turer i området rundt huset og lese masse aviser og bøker. Med andre ord, ikke et kjedelig øyeblikk.


 
Lørdag kjørte vi til Lisboa rett etter frokost. Mamma skulle dra derfra på søndag morgen og vi ville gjerne oppleve litt av Lisboa også. Men det er aldri moro å kjøre inn i store byer uten kartleser. Det var litt med hjertet i halsen, men jeg hadde sett på kartet hvor det var sannsynlig at jeg ville kjøre feil, pga en kort tunnell, og ganske riktig jeg kjørte feil. Men jeg hadde lagt en liten plan for hvor jeg da måtte kjøre og det fungerte! Men så kjørte jeg forbi hotellet og skulle prøve å kjøre tilbake. Ikke like lett, og jo lenger jeg kom fra riktig gate, jo mer skummelt. Vil jo ikke bruke timesvis for å finne frem. Men det gikk bra, og vi fikk parkert bilen i underetasjen på hotel Turim Iberia. Godt og rimelig 4 stjerners hotell. Etter en lynrask lunsj ble vi hentet i minibuss på hotellet og kjørt rundt til en del severdigheter. Kjekt når en ikke er så rask til beins. Vi fikk en flott ettermiddag, med egen guide, både med muse/katedral/monumenter og i Alfama (den eldste bydelen)med en kort spasertur. Masse opplevelser på kort tid. Middag spiste vi to gater nedenfor hotellet og var veldig godt fornøyd med anbefalingen fra hotellet.

Alfama

Søndag var det grytidlig opp og av gårde til flyplassen og den lengste køen jeg har sett foran skranken til TAP. Heldigvis var innkasteren effektiv, så det tok vel bare 20 min. Det er langt å gå på store flyplasser, så vi bad om litt hjelp for å finne frem for mamma. En liten overraskelse var det når de dukket opp med rullestol, men det er en effektiv måte å passere sikkerhetskontrollen på. Jeg tror vi var litt glad begge to.

Reisen til Oslo gikk fint, og min retur til Algarve gikk også fint. Veldig koselig med besøk.


 
Rett hjem, en time i sengen for å ta igjen litt søvn og så dundrer det på døren. Hvem kan det være? Joda, Odd og kompisen Frank hadde syklet opp og håpet på noe å drikke før retur hjem. Kjekt med herrebesøk.

Om kvelden fikk jeg mer herrebesøk, da kom Åge og Bjørn til middag. De skulle dra dagen etter, så jeg kunne ikke vente til Ove var tilbake. Men etter middagen var det bare å sette seg i bilen igjen og kjøre til Faro for å hente Ove. Han kom glad og fornøyd fra treningsleir. Det ble seint, men godt å få han hjem igjen.