Lokale arbeidere og uvær

Ja, mandagen kom med to arbeidere. Deilig tenkte vi, da blir nok hellene lagt på et blunk. Ove satte dem i gang og frem til lunsj gikk det ganske bra. Etter lunsj, et par øl og like mange medronho (lokalt brennevin) gikk tempoet ned, men noe ble da gjort. Mannen i huset var jo tilstede.

Tirsdag skulle Ove ut og handle trematerialer.( Det er en time og et kvarter å kjøre hver vei for å finne noe annet enn spinkle, vridde bord. Men det var godt å finne dette tyskdrevne firmaet, selv om det er langt å kjøre. ) Han ble dermed borte det meste av dagen og Liv var igjen med gjengen. Det er nok muligens liten respekt for kvinner her, og spesielt i dette tilfellet. De startet pausene da Ove dro, og la noen få heller før lunsj. Lunsjen tok 2 timer, og da de kom tilbake bra sitt barbesøk var i hvertfall han ene langt fra edru. Øynene svømte litt og han hadde problemer med gangen. Så godt som ikke noe ble gjort etter lunsj.

Onsdag fant vi ut at det var best Ove var hjemme og jobbet sammen med dem. Da jobbet begge to som helter, uten store pauser frem til lunsj. Og selv etter litt øl og medronho ( sammen med Ove på den lokale baren), ble mye ordnet. Tror nesten at det de utførte den siste timen på onsdag, var like mye som det de gjorde på hele tirsdagen. De var slitne alle tre da dagen var over i halv syvtiden. Vi har bestemt at resten av jobben kan vi ta selv, for frustrasjonen blir litt for stor over å passe på voksne folk hvert øyeblikk av arbeidsdagen.

Men det tar nok litt tid, og det har vi jo nok av.


 

Tirsdag var det i hvert fall to som jobbet. Ove var på farten hele dagen for å handle og Liv jobbet hjemme. I fjor en gang hadde vi besøk av villsvin i hagen, og en steinmur som Liv hadde laget tidligere, ble rasert. Det var nok noen røtter som luktet veldig godt. Hele dagen gikk med til å løe stein på nytt og luke de siste restene i hagen foran huset. Det blir ikke så mye trim her, men fysisk arbeid er også bra.



Sissel og Arne ringte og ville spise med oss på en lokal restaurant, Cruzamento. Den ligger, som dere kanskje kan skjønne av navnet midt i et veikryss. Vi blir sjelden imponert over den lokale maten, men her laget de en deilig rett med kalkun og soppsaus. Og sammen med flott selskap og god drikke, hadde vi en veldig koselig kveld på mandag.

Ikke før hadde vi satt oss i bilen på vei hjem, før det tikket inn en sms. "Vi har en hvalbiff i fryseren, vil dere spise med oss på onsdag?" Igjen var det Sissel og Arne som ordnet opp. Så onsdag var vi hjemme i deres lille, koselige hus midt i hjertet av Sao Marcos da Serra. (10 km fra oss, men nærmeste landsby av litt størrelse). Ingen av oss hadde spist hvalbiff før, så vi var litt spent. Nydelig mat, mørt og fint. Absolutt verdt å prøve. Seigt og transmak? Ikke i det hele tatt.

Torsdag hadde vi avtalt at Annbjørg og Odd med besøk, skulle spise middag hos oss. De kom med dessert og kaffe, samt kunnskap om satelitter med mer for å få TVen til å virke her hos oss. Vi fant riktige frekvenser og trodde alt ville bli bra, men noe svikter. Dekoder og kort vil ikke "finne" hverandre. Så vi må prøve igjen. Også dette kan ta sin tid. Men middagen og selskapet var riktig så vellykket. Kjekt med gode naboer.


Natt til fredag kom vi litt seint i seng, og før vi fikk sovnet startet det med bulder og brak langt unna. Dermed ble vi liggende å høre på at uværet nærmet seg. Tror det er det værste tordenværet vi har opplevd. Det varte i flere timer og bråket så fælt at det var umulig å sove. Da det var rett over oss, smalt det et par ganger så ille at vi nesten hoppet i sengen. Samtidig ØSTE det ned.

Ingenting er helt tett mot slikt vær her i Portugal, både vinduer , dører og tak må sjekkes. Og selvfølgelig dryppet det fra taket i soverommet, og det kom vann under dørene i stuen. ( For de som ikke vet det, taket er nytt og det samme er dører og vinduer). Det var begynt å lysne svakt da vi omsider sovnet. To timers søvn er litt lite, så fredag ble det en liten lur midt på dagen.


Lørdag ble det vasket og ryddet en del. Livs mor, Karen skulle komme og være her en uke. Mens Liv kjørte til Lisboa for å hente henne, brukte Ove den reparerte ryddesagen til å gå over kantene langs veien. Det ble riktig så fint.


Turen til Lisboa tar 2,5-3 timer med bil, så sant en holder minst 120-130 km i timen. Men motorveien er flott og lovlig hastighet er 120, så det er helt greit. Jeg kom frem omtrent samtidig med at flyet fra Norge landet, men det var god tid før hun kom gjennom tollen. Da i følge med to kjekke unge menn fra Valdres, Alexander og Glenn. Kjekt selskap på flyet og godt med litt hjelp til kofferten. Hun hadde bursdag denne dagen, men det ble dårlig med feiring. Ove hadde maten klar da vi kom hjem, men det var seint, så sengen lokket etter et par timer.

Søndag pakket Ove for turen til Barcelona og vi to andre ruslet en tur, badet, solte oss og slappet av. Om kvelden møtte vi Odd og Synnøve til middag på en restaurant like utenfor Messines. Koselig bursdagsfeiring.

Kommentarer

Vi har fått et par henvendelser ang. hvordan man legger inn kommentarer.
Klikk på feltet som viser antall kommentarer. Da får du opp et felt der du skriver det du har på hjertet.
Deretter må du skrive inn et kontrollord og til slutt må du identifisere deg. Dersom du ikke har en googlekonto eller noen av de andre det blir bedt om i OpenID, kan du bruke Navn/nettadresse eller anonym. På navn/nettadresse er det nok å legge inn navnet, så blir kommentaren postet. Dersom du bruker anonym er det lurt å legge inn navnet ditt i kommentarfeltet, ellers vet vi ikke hvem du er.

Håper dette er hjelp på veien og at det ikke er andre problemer. Da er det ikke sikkert jeg kan hjelpe.
Ha det godt så lenge.

Reparasjoner og vedlikehold 5-12 sept

Før vi dro fra Norge hadde vi kjøpt en flott ryddesag for å slippe å bruke ljå langs veien og andre steder. En kjølig morgen sist uke satte vi i gang å luke og rydde enda mer. Det tok ikke lang tid før vi fant ut at noe var riv ruskende galt med den nye maskinen. Så dermed var det bare å kjøre den til reparasjon. Kjedelig med slikt som fusker. Hjemme ville vi kunne brukt garantien, men det er verre her.


Vi kjørte innom på et byggevaresenter et par dager senere for å ordne med levering av noe sand til området rundt bassenget. Ove var så fornøyd med de svarene han hadde fått vedr. andre ting, at han glemte seg litt da han satte bilen i gang. Han hadde tilhenger bak. Det er ikke så lett å rygge i full fart da, så plutselig sto tilhengeren ved siden av bilen og ikke bak. Huff, huff. Draget var bøyd, men ingen skader på bilen. Flaks. Vi kjørte ned til kysten med hengeren krokete som den var og håpet vi ikke skulle bli stoppet. Det gikk greit. Dagen etter ble den levert på et lokalt verksted der de tok 25 € for å kappe draget og sveise det sammen igjen, billig og kjapt. Godt å ha kommet så langt at vi vet hvor vi skal gå når vi trenger hjelp til noe.

Ove i gang med vinkelsliperen

Mandag var jeg ute og gjorde en del ærend, mens Ove satte i gang å fjerne taksteinen på vinterhagen. Taket var i utgangspunktet bygget over en terrasse og er dermed ikke verken vind eller vanntett. Så han løftet ned de steinene som ikke var støpt fast og så gikk han i gang med vinkelsliper på resten. Mye var gjort da maskinen plutselig sa stopp. Nok en gang måtte vi ordne med ødelagte dingser. Nå har han fått seg et nytt leketøy og fredag gjorde han jobben ferdig.
Så nå er det bare å bygge opp igjen.

Håper vi ikke får flere reparasjoner med det første.

Forrige helg tenkte jeg at det kunne være fint å vaske vinduene, men da jeg så all dritten i rammene bestemte jeg at de måtte shines helt. Så nå er alle vinduer og dører nyvasket og nylakket. Det ser riktig så fint ut. 

Nylakkete dører

 
Men vi har da vært sosiale også. Torsdag forrige uke (jeg glemte det i siste innlegget) var vi nok en gang invitert til Annbjørg, denne gangen var Odd hjemme også. De hadde invitert Berit og Greg (norsk-engelsk) også. Tidligere har vi bare hilst kort på dem, men det var veldig koselig å bli bedre kjent med dem. Det er ikke siste gang vi ser dem. Maten var herlig. Gaspacho, ovnsbakt ørret med urter og ferske fiken (fra eget tre) bakt med sitron, sukker og hvitvin til dessert.


Tirsdag spilte Norge mot Portugal i EM kvalifisering. Kampen så vi på en lokal fotballpub i Sao Marcos da Serra. Tror vi var nesten like mange nordmenn som portugisere. Masse utbrudd og glede, spesielt siden Norge vant. Arne, Sissel, Eystein, Odd og Annbjørg med besøk. Det var litt av en gjeng. Vi er heldig som har et godt nettverk her nede.


Hos naboene våre, Gerd og Åge er det også folk nå. Åge sønn med familie er på plass, så torsdag ble vi invitert til lunsj hos dem. Barna, Sara og Cecilie sov etter en lang formiddag i bassenget, men vi andre koste oss med pølse/grønnsakssuppe, hvitløksbaguetter og hvitvin. Da jentene kviknet til hadde vi en lang runde i bassenget deres. Det er litt mer fancy enn vårt, og faktisk et par grader varmere. Det tar nok noen dager før vårt er like varmt. En herlig ettermiddag. Vi avsluttet torsdagen med å installere oppvaskmaskin, som ble levert på døren. Men best av alt, vi gjorde nesten ikke noe fornuftig hele dagen. Ove støvsugde bassenget og jeg lagde bloggen. Herlig med en fridag.

Ettermiddag ved bassenget

Vi har ordnet oss med TV også, så etter hvert håper vi å kunne ta inn NRK, sammen med masse lokalt. Dekoder har vi med hjemmefra og tallerken kommer i helgen. Spennende. Vel, nå er det søndag og tidlig kveld. Tror nok ikke det blir ordnet i helgen som lovet. Vi venter i spenning.


Lørdagen brukte vi til å lese, spise og ellers ikke noe. Tommy og Sara var en liten tur innom. Veldig koselig. Ove tuller litt mye og Sara ville i hvertfall ikke at han tullet med mobilen hennes.

Kveldshimmel

På mandag kommer forhåpentligvis et par karer for å hjelpe med området rundt bassenget. Vi fant derfor ut at vi måtte lakke gulvet i stuen i helgen. Lørdag kveld bar vi ut alle møbler og vasket gulvet, det ble visst gjort noe nyttig likevel.

 Vi har hatt en stor innhøsting
her nå.Mandeltreet hadde
modne frukter, så Ove gikk 
i gang. Det ble en hel mandel, 
som vi delte og jammen
smakte den mandel også. Moro. Mer står for tur.

I dag startet vi dagen tidlig og lakket gulvet på deling.

Deilig å få det unna. Mye vedlikehold å ta tak i, for det er litt kjedelig å bruke fattige ferieuker til slikt. Nå får vi straffen.

Men resten av dagen har vi brukt til bøker, sol og bading.
Vi oppdaget en helt rød øyenstikker som vi ikke har sett før. Artig.

  












Akkurat nå avsluttes dagen i bikini, i skyggen med et glass vin. Mamma, du kan glede deg. Vi har en herlig temperatur.

Gjensyn 22 august - 05 sept

Det var som vanlig rart å være tilbake i Carrapateira. Etter 7 måneders fravær var det meste gjenvokst. 

Den første kvelden gikk med til å jage ut spindelvev og annet uønsket som hadde samlet seg i vårt fravær. Dagen etter var det hagen som stod for tur. Vi har sjauet og ryddet og sakte men sikkert blir ugresset borte. Den værste dagen luket vi ugress i flere timer. Liv sto i en skråning, med hodet lavere enn de meterhøye ugressene. Etter hvert ble alle frøene med pigger, samlet i håret. Madam Mim, kalte Ove meg etter det. Litt av en jobb å børste det ut etterpå

Det ble en stor overgang å komme hit når det gjaldt temperaturen. Sør-Norge har jo ikke hatt en supervarm sommer, så da vi fikk 35-36 grader midt på dagen, måtte vi krype innendørs og tilbringe siestatiden i en mer behagelig temperatur. Mellom kl ett og kl fem var det skrekkelig varmt.


Tore og Elma bestemte seg for å selge bassenget sitt, og vi som har startet prosessen med et permanent basseng, men ikke kommet riktig i gang, fant ut at et slikt som står på bakken kunne være en fin midlertidig løsning.

ugress må bort

Ove luker

Så onsdag startet vi tømming og torsdag var det storvask av bassenget og demontering der det sto. Fredag, lørdag og søndag fikk vi det opp igjen, godt plassert nedi hullet som skal bli til basseng etter hvert. Fredag var Ove i Messines og snakket med Bombeiros (brannvesenet) og søndag ettermiddag kom de og fylte bassenget med vann. Veldig greit for oss som ikke har nok vann i sisternene ennå.

Ove fyller vann med brannslangen

Ikke verst, en uke i Carrapateira og allerede er bassenget på plass. 6,5x4 meter. Vi blir både våt og nedkjølt av det. Vanntemperaturen er ca 26-27 grader foreløpig, så vi bader og koser oss.

Roen har senket seg. Det er fremdeles mye å ta fatt i, vi jobber hver dag med noe, men kontrollen er der. Om en og en halv uke begynner entreprenøren med å fikse vannsisterne nr 2, som lekker som en sil, i tillegg til å støpe dekke på 180 m2 rundt gjestehuset. Det er den enste måten å holde ugrasset borte uten å måtte luke seg i hjel. Ove står på og gjør avtaler, så nå vet vi at det som må gjøres før regnet kommer er i boks. 


Han hopper i det når det gjelder språket også, så her om dagen dro han til nabolandsbyen Azilheira og pratet med damen i butikken og hun på baren, for å høre om de kjente til noen som kunne hjelpe oss med en del arbeid her oppe. Alt går på portugisisk og Ove imponerer med det han skjønner og greier å si. Det er mulig det sier mer om hvor lite jeg tør og kan, enn hvor mye Ove kan, men han er flere hestehoder foran meg. Vi får se hvor mye vi får jobbet med det disse månedene.


Søndag dro vi tilbake for å høre om det var noen interesse, men det ser dårlig ut. Vi får prøve andre steder. Vi ville jo gjerne gi arbeid til de som bor i nærområdet, men vi har nok ikke funnet de rette personene ennå.

Vi har også fått ordnet internett, noe vi ikke var sikker på ville gå så bra. I vinter måtte vi sitte ute i vinterhagen for å få kontakt. Nå er linjen stort sett veldig bra og vi kan oppholde oss der vi vil. Linjen er til og med så bra at vi kan prate på Skype, så vi har hatt et par samtaler, men det blir nok flere etter hvert.


 

 

 

Gjennom Europa 17-21 august

17 august satte vi av gårde. Bilen var fullstappet og jammen hadde vi greid å få et fint lass på den gamle hengeren også. Merkelig hvor mye en finner ut at en bare må ha, når en tenker at en har plass likevel. Bilen skulle være i tipp topp stand, etter et besøk hos et lokalt Subaru verksted.

Superspeed tok oss til Danmark i en fei, og så var det bare å få farten opp. Vi var litt kjepphøye med hensyn til tid, så denne første kvelden stoppet vi allerede en time etter grensen til Tyskland. Jeg var kartleser, men småveiene var dårlig merket, så kart og terreng passet ikke helt. Kjørte nok noen km omvei, men kom omsider til en landsby kalt Kropp. Liten, trivelig og fredelig. 
Vi overnattet på et herlig sted, kalt Das Romantische Landhaus. Flotte, nye rom og restauranten fylt av nytt og gammelt i alle fasonger.
Tror vi kunne kjøpe det meste de hadde der.

Tilhenger og bil overnattet i bakgården og hadde det fint der, men da vi skulle ha ut bilen ville ikke klutchpedalen virke. Huff, Subaruverkstedet hadde visst ikke "tenkt" på å bytte den pumpen som hjelper pedalen ut igjen, da de byttet resten av clutchen. Dette til tross for at vi prøvde å helgardere ved å si fra om at de måtte bytte alt som var forbundet med clutchen. Så herfra og til Portugal måtte vi passe på å hjelpe pedalen ut igjen. Det gikk jo greit for det meste, men vi hadde øyeblikk da vi trodde bilturen ville bli lenger enn først antatt.

Dag 2 startet vel ikke så bra, og i tillegg var det regn. Masse regn. Time etter time på motorveien i øsende regn. Tilhengeren hang med den, men vi hadde bare presenning over tingene, så vi var spent på om det holdt tett. Det viste seg etter hvert at det meste var tørt, bare skoene var blitt våte. Merkelig med bare en våt bag, men bra det ikke var mer. Hele veien tenkte vi på dette med fartsgrense for bil med henger, men ettersom ikke noen skilt sa noe om det, satset vi på at 110 km/t ville passere greit. Vi ble ikke stoppet av noen, så det stemte nok.


Å følge veiene på et kart, i et land der ikke alle skilter er like tydelige, kan være en prøvelse. Vi havnet i alle fall inne i en by, vi ikke skulle ha vært inne i, kalt Liege. Vi brukte vel et par timer på finne riktig vei ut, selv om vi prøvde å kjøre etter skiltene. Vi endte opp med store omveier og mye rot, men kom da videre til slutt. Vi var litt varm i hodet begge to etter dette, men pytt,pytt. Slikt må en da regne med.


Vi overnattet i Bastogne i Belgia. Liten, kjedelig by som så ut til å være tømt for turister før tiden. Det var kaldt og guffent og tomt på de fleste uteserveringene. Da vi kom dit så det ut til at Ove skulle greie å få leie en garasje til tilhengeren, men da hotelleieren skjønte at vi ville sove en annen plass for å sikre bilen også litt trygge omgivelser, ville han ikke leie ut likevel. Selv ikke med dobbel betaling. Men begge to fikk plass bak hotellet og overlevde denne natten også.


Før vi dro videre neste dag, fikk vi adressen til et verksted, for nå var pedalen riktig ille. Men på vei dit, ble den bedre, så vi satset på å komme oss videre. Det er langt og kjedelig å kjøre gjennom Europa på denne måten. Vi trodde at 5 dager ville gi oss litt følelsen av ferie også, men der tok vi feil.

Vi hadde kommet kortere enn vi hadde håpet og bestemte oss for å kjøre lengre dager fram til kl 20-20.30. Vi ble ikke mye turister for vi holdt oss på motorveiene og slukte mil etter mil. 

Neste stopp var en liten fransk filleby ved navn St Maixent, ikke langt fra den franske atlanterhavskysten. Etter å ha avslått et par mindre bra hoteller med manglende parkeringsfasiliteter, fant vi fram til et eksklusivt logi som kosta skjorta, men som hadde en idyllisk beliggenhet, en fantastisk servering og en diskre plass til vår paranoide tilhenger.

Vi bestilte en 4 retters middag men fikk faktisk 8 retter. Fantastisk mat med en fantastisk servering og oppvartning. Det tok sin tid å få servert alle 8 retter, og Ove måtte dessverre legge seg før desserten ble servert kl 22.30. Så da satt Liv igjen alene med to desserter og følte seg litt gjenglemt.

Hotellet lå fredelig til ved en liten elv, men det vi ikke er vant til er kirkeklokker. Gjennom hele døgnet slo klokkene hver halve time, også om natten. Men vi sov godt mellom klemtene.




Dag 4 ble en langdag via Bordeaux, Biarritz, baskerland og fram til Salamanca på den Spanske høysletta. Det ble 11 timer i bil. Baskerland har en fantastisk natur som vi gjerne drar tilbake til når vi har mer tid. Overnatting skjedde på et velholdt veihotell med svømmebasseng og tennisbane utenfor Salamanca til en nette sum at 58 euro inkl frokost for begge to.


Tilhengeren var en liten bekymring før vi startet både i forholdt til at vi kunne bli ranet (kun presenning som dekket godbitene) og varme hjullagre og dekk. Vi kjørte tross alt i 110 km/t i mil etter mil i 9-11 timer i spansk sommervarme. Hjullagrene skapet ingen problemer, og dekkene bestod sin prøve, selv jeg nesten brant meg på hendene når jeg tok på de. 


Dag 5, lørdag, hadde vi innspurten. Følte nesten vi var hjemme da vi krysset grensen til Portugal øst for Evora. Vi valgte de største veiene, siden vi hadde hengeren med. Vi nådde Sao Marcos da Serra kl 14.00, og dro direkte til venner som tok imot oss med lunch. Det ble et par trivelige timer, først med bading i bassenget og deretter mat med flere venner. Annbjørg hadde stått på og ordnet det veldig bra for oss.