Ferie og litt jobbing - 1-18 mai

Kaktus i blomst, kun en dag står den

Julegave fra døtre og svigersønn. Siri ordnet det i Palermo. Veldig fint på veggen

Ved inngangsdøren

Denne helgen var det ikke noe syklevær og foten var fortsatt øm, så vi holdt oss hjemme.

Bassenget nådde 23 grader og badetemperatur, men samtidig ble vannet litt uklart. Vi brukte litt tid til å ordne med det. Mange år siden vi har hatt erfaring med slikt, men nå skinner vannet igjen og temperaturen ligger rundt 24 grader. Deilig. Vi er flink til å dekke til om kvelden, for å minske fordampningen.

Det bor en frosk i en vannbeholder som vi satte under en liten lekkasje vi hadde i en kobling i fjor høst. Plastdunken har stått der, lekkasjen er tettet, vannet er grønt og frosken flyttet inn. Den er nok veldig alene, men vi greier ikke fange den for å løfte den ut av gropen bassenget står i. Forrige dagen kvekket den voldsom. Den ville nok finne en venn.


Bark er kjøpt inn og jeg er nok en gang i ferd med å luke. Denne gangen dekkes jorden med avispapir og bark. Mindre jobb i neste omgang. Ove har stått på og luket/ryddet området rundt frukttrærne. Der har vi dekket til med plast og så skal vi ha grus over. Det blir så fint.


Vi har sett fotball på Serrano (lokal bar) med div.venner, spist ute med Elma, Tore, Odd og Synnøve og spist middag i Perreiras med sistnevnte, samt Sissel og Arne.

Søndag 8 mai fikk vi nok en gang med oss Annbjørg og Odd på sykkeltur. Denne gangen startet vi ved Ponta da Piedade utenfor Lagos og syklet til et stykke forbi Luz.

Vi stoppet og tok kaffe på et fantastisk hotell vi kom over - Vivenda Miranda. Her kunne jeg godt feriert

Flott terreng å sykle i ute ved klippene, finest mellom Lagos og Luz. Etter Luz var det en del løs stein, så det endte med knall og fall for undertegnede. Ikke noe blod, men øm både her og der. Jeg ble stelt godt med, så det var greit å sykle videre etterpå.

Luz

Flott natur

Luz var en fredelig og hyggelig by, uten biltrafikk lang stranden. Dessverre har for mange byer bilene helt nede ved vannet, og dermed forvinner litt av sjarmen. Ove ville gjerne se kampen mellom Manchester United og Chelsea, så etter turen dro vi til Albufeira på fotballpub. Etterpå spiste vi indisk mat. Masse gode smaker.
Mandag dro vi damene på handletur. Endte opp i Lagos, alt for langt unna. Jeg skulle ha stoff til noen stoler hjemme. Og tenk. Den butikken vi skulle til var nedlagt, men rett ved lå en annen med masse flotte stoffer. Så stoffet ble bestilt og kan hentes ganske snart.


Tirsdag ble det tur til Tavira med Synnøve og lunsj på pousadaen der borte, sammen med andre damer fra norden. En Pousada er et gammelt kloster eller herskapshus som er gjort om til hotell/restaurant. Utrolig fine steder. Etterpå fikk vi med oss en flott fotoutstilling på museet like bak. Bilder fra India og Afghanistan fra 70 tallet viste klare likheter med Portugal fra 80 tallet. Moro å se.


Resten av uken har vi jobbet frem til lunsj og deretter lest og slappet av. En liten siesta har det også blitt tid til. Sånn skal livet være

Vi trodde det var et vepsebol, men det var et svalerede oppunder taket på gjestehuset

Sissel dro sist uke, men Arne skulle hjem nå, så torsdag ble det Peru com cogumelos på Cruzamento sammen med han. Som alltid veldig trivelig.


Lørdag var det Grand Prix, og sammen med Annbjørg og Odd, to av deres venner samt Berit og Greg fikk vi en fin grillkveld her hos oss.

Grillmesterne

Med et halvt øye fulgte vi med på sangene, men ingen av oss fikk med hvem som vant. Egentlig bare en unnskyldning for å treffes. Det ble også en hyggelig avskjed for gode venner som skal hjem til Norge for en stund. Den ene etter den andre har dratt hjem nå, så det er like før vi må snakke sammen, Ove og jeg. Hvordan skal det gå?



Sist søndag fortsatte vi på sykkelturen vår. Denne gangen gikk turen fra midt mellom Luz og Burgau, gjennom Burgau (utrolig koselig), Barrancao, Salema (is og kaffe), Figueira og Hortas do Tabual før vi endte opp på en strand kat Zavial, hvor vi delte en omelett på en trivelig kafe. Det er nok en av de lengste turene vi har tatt, for denne gangen gikk mye av turen på asfalterte veier. Turene våre tar ofte fire-fem timer. 

Jeg kan ikke få nok av alle de vakre blomstene vi finner

Fantastiske farger

Nydelig, hva?

Det er ikke så lett å få syklene opp på taket, men Ove greier det hver gang.

Flott jordbrukslandskap fikk oss til å sammenlikne med deler av Vestlandet. Litt forblåst, men vakkert. Vi nærmer oss Vestkysten og med den kommer også mer vind. Vi hadde sidevind vestover, men tilbake ble det kraftig motvind. Ikke moro når en egentlig har lite igjen å gi.



17 mai ble feiret i all enkelhet. Tv-sendingene gav oss en liten følelse av stemningen hjemme og sammen med Eystein spiste vi grøt og spekemat. Det manglet både hornmusikk og tog, men vi hadde fint vær i det minste.

I dag regner det. Nok en påminnelse om Kvalheim (ved Måløy). Så vi skriver blogg, prøver å gjøre ferdig byggeregnskapet og ellers gjøre litt innearbeid.

Reise 17 Mye å ta igjen på bloggen 27 mars – 30 april

Jeg har vært lite flink til å skrive på bloggen den siste måneden, men nå får jeg prøve å ta igjen litt.
Jeg får begynne med noe som skjedde 26 mars. Da hadde vi et jordskjelv her. Ikke stort, men nok til at vi kjente at huset ristet. Episenteret var bare 10 km unna, så derfor kjente vi skjelvet som var målt til 4. Det var over før vi egentlig skjønte hva som skjedde. Rart.
Vi ventet gjester i påsken, så det ble en hard innspurt for å bli ferdig med gjestehuset i tide. Resten av gulvene ble fliselagt, veggene ferdig malt, badet primet og fliselagt, dører ble satt inn, kjøkkeninnredning kom på plass, vi ryddet masse utenfor og begynte på lukingen(som jeg hadde sviktet pga annen jobbing). Med andre ord, det gikk i full fart. Vi dro også til Sevilla og IKEA. Brukte 8 timer der, slå den, og kom hjem med full bil og tilhenger. Dessverre fikk vi ikke alt og noe fikk vi feil, så vi skal tilbake ganske snart, men det viktigste for å ta imot gjester kom i hus. Så gjestehuset ble beboelig om enn ikke helt ferdig.

 Men til tross for jobbing hadde vi tid til et par sykkelturer. Vi hadde en dag sammen med Annbjørg og Odd der vi startet på stranden ved Alvor og endte opp innerst i bukten mot Lagos. I Alvor hadde de et veldig koselig marked på torget, men vi kunne ikke la oss rive med. Får ta en tur siden. Vi fant flotte fikentrær, full av umodne fiken. De fleste trærne har frukt i august, mens disse vil være moden i juni. Gjett hvor vi skal tilbake. Til opplysning, trærne sto ikke i en hage. 

Valmuer

Vi syklet langs saltbasseng – vet ikke helt hva jeg skal kalle dem. Men sjøvannet ledes inn i grunne "basseng" der vannet fordamper og legger igjen saltet. Det de hadde lagret på land, så ut som store snøhauger. 

Salthauger

  Helgen etter var Annbjørg hjemme i Norge en tur, men Odd ble med. Da tok vi bilen litt lenger enn dit vi sluttet sist. Det er ikke noe moro å sykle langs de største veiene, så derfor ble dette løsningen. Men vi startet et stykke før Lagos og fant fine "sykkelveier" inn mot byen. Som vanlig med noen avstikkere for å sjekke hva vi kunne finne. Deretter syklet vi til et fyrtårn vest for Lagos, før vi snudde og fant litt andre veier tilbake. Det var også noen grotter der som vi kunne besøkt, men ingen av oss var veldig interessert, så de forble uutforsket av oss denne gangen. 

Utsikt mot Lagos

Ved grottene

Underveis ble det en øl på en strandbar og is der vi snudde. Like spennende hjemtur via bygdeveier og nydelig landskap. Vi er utrolig heldig som opplever alt dette.

Midt i innspurten med gjestehuset fikk vi telefon fra to nevøer som ville besøke oss. Kjempekoselig. Og vi greide ganske bra å være sosiale og samtidig gjøre ferdig det vi måtte. Ove var med dem et par dager på golfbanen og jeg kjørte dem til stranden, handlet og tilbrakte et par timer med dem der. Mats badet, jeg vasset til lårene og Kjartan til knærne. Han skyldte på manglende badebukse, men hvem vet? Kanskje han òg syns vannet var KALDT. Det var utrolig kjekt med besøk av dem, vi sees jo ikke så ofte nå når de er voksne.

Vi forlot dem her i Carrapateira på lørdag før påske for å møte påskebesøket i Lisboa. Guttene greide seg fint aleine over helgen, da de skulle hjemover.

Vi tok toget til Lisboa der de andre var kommet litt før oss. Det første som skjedde etter et glass på en kafé, var at Ove ble frastjålet lommeboken fra kofferten på vei til hotellet. Den lå i en lomme i lokket, og var nok lett å fjerne for drevne lommetjuver. Kjedelig, men ingen stor skade skjedd. Det verste er å ikke ha førerkort og sommel fra norske myndigheter gjør det ikke lettere. Det ordner seg nok til slutt.

Om kvelden dro vi til en fadorestaurant og opplevde fin og levende fado. Vellykket kveld. Søndag var vi turister med tur i sightseeingbuss, besøk i Vognmuseet og tur med 28 trikken opp til borgen over byen. Nok en flott dag. Vi fikk spenning med på kjøpet og så denne dagen, for på trikken kom det på to lommetjuver helt til slutt, men etter lørdagens opplevelser skjønte Åge og Ove raskt at det ikke var normalt når disse karene begynte å skubbe seg opp mot dem. De ropte bakover, så når tjuvene trengte seg bakover fikk de nok ikke mye med seg. Før toppen ble trikken stoppet av politiet som ventet på å pågripe disse karene. De hadde nok fått beskjed.

Mandag gikk turen sørover til Carrapateira. Også denne dagen var det lommetjuver på ferde. Sekken til Thorild var åpnet på t-banen, men ikke noe var borte. Vi hadde jo lært å ikke legge noe slik at det var lett å få tak i det. Helt utrolig, vi har vært i Lisboa en del ganger etter hvert og har aldri opplevd noe slikt. Ove tok toget med Thorild og Karen, mens vi andre kjørte bil. Vi hentet bilen vår og kjørte til Messines for å handle litt, samt plukke opp togpassasjerene. Deretter hjem hit og en trivelig kveld i fred og ro. Tirsdag gikk nok det meste i sakte kino. Vi fikk bare tid til en tur i butikken for å handle mat, men nydelig middag ble det hjemme.

Onsdag dro vi til Sevilla for å oppleve påskefeiringen der. Byen er kjent for de flotteste opptogene i Spania, og vi hadde gledet oss veldig. For første gang på 150 år ble opptogene avlyst pga mye regn. Litt amputert bytur, men med trivelige folk rundt oss ble turen bra likevel den. 

Et nytt monument i Sevilla

Litt av den flotte katedralen

Med tanke på lommetjuver, vil jeg ta med en liten episode i Sevilla. Vi spiste middag, alle betalte kontant utenom meg. Tok med meg kortet til betalingsautomaten (har da lært noe) og avtalte hvilket beløp jeg skulle betale. Men da kvitteringen kom, hadde jeg ikke betalt min andel, men hele regningen. Det hadde ikke vært lett å bevise dette to timer seinere. Vet ikke om det var bevisst fra deres side, men det har nok fått oss til å bli enda mer oppmerksom mot svindel. Denne gangen gikk det greit.

De siste dagene her i Algarve ble det tid til en strandtur, mest for å se. 

Ikke så veldig varmt

Tok noen mindre veier til og fra, så vi kunne se litt av landsbyer og annet sebart langs veiene. Vi gikk en tur i heiene her oppe, fant 38 ulike markblomster, Karen falt og forstuet foten, gutta dro til Azilheira på bar og damene drakk vin og holdt Karens fot høyt. Ellers spiste vi mat, drakk vin og gjorde lite. En fin påske.

De første to dagene etterpå gjorde vi lite. Vasket litt tøy, leste og slappet helt av. Sakte, men sikkert kommer vi i gang igjen. Men vi skal ikke gjøre mye fremover. Siste finish på gjestehuset og litt mer luking, men ellers skal de siste to månedene vi har, skal brukes til å ha det bra.

I dag regner det. Jeg sitter med foten høyt etter et vepsestikk det gikk infeksjon i. Antibiotika måtte til for en opphovnet, varm fot. Sånn går det når en "dreper" en veps som likevel ikke er død, men klar for hevn.