Lokale arbeidere og uvær

Ja, mandagen kom med to arbeidere. Deilig tenkte vi, da blir nok hellene lagt på et blunk. Ove satte dem i gang og frem til lunsj gikk det ganske bra. Etter lunsj, et par øl og like mange medronho (lokalt brennevin) gikk tempoet ned, men noe ble da gjort. Mannen i huset var jo tilstede.

Tirsdag skulle Ove ut og handle trematerialer.( Det er en time og et kvarter å kjøre hver vei for å finne noe annet enn spinkle, vridde bord. Men det var godt å finne dette tyskdrevne firmaet, selv om det er langt å kjøre. ) Han ble dermed borte det meste av dagen og Liv var igjen med gjengen. Det er nok muligens liten respekt for kvinner her, og spesielt i dette tilfellet. De startet pausene da Ove dro, og la noen få heller før lunsj. Lunsjen tok 2 timer, og da de kom tilbake bra sitt barbesøk var i hvertfall han ene langt fra edru. Øynene svømte litt og han hadde problemer med gangen. Så godt som ikke noe ble gjort etter lunsj.

Onsdag fant vi ut at det var best Ove var hjemme og jobbet sammen med dem. Da jobbet begge to som helter, uten store pauser frem til lunsj. Og selv etter litt øl og medronho ( sammen med Ove på den lokale baren), ble mye ordnet. Tror nesten at det de utførte den siste timen på onsdag, var like mye som det de gjorde på hele tirsdagen. De var slitne alle tre da dagen var over i halv syvtiden. Vi har bestemt at resten av jobben kan vi ta selv, for frustrasjonen blir litt for stor over å passe på voksne folk hvert øyeblikk av arbeidsdagen.

Men det tar nok litt tid, og det har vi jo nok av.


 

Tirsdag var det i hvert fall to som jobbet. Ove var på farten hele dagen for å handle og Liv jobbet hjemme. I fjor en gang hadde vi besøk av villsvin i hagen, og en steinmur som Liv hadde laget tidligere, ble rasert. Det var nok noen røtter som luktet veldig godt. Hele dagen gikk med til å løe stein på nytt og luke de siste restene i hagen foran huset. Det blir ikke så mye trim her, men fysisk arbeid er også bra.



Sissel og Arne ringte og ville spise med oss på en lokal restaurant, Cruzamento. Den ligger, som dere kanskje kan skjønne av navnet midt i et veikryss. Vi blir sjelden imponert over den lokale maten, men her laget de en deilig rett med kalkun og soppsaus. Og sammen med flott selskap og god drikke, hadde vi en veldig koselig kveld på mandag.

Ikke før hadde vi satt oss i bilen på vei hjem, før det tikket inn en sms. "Vi har en hvalbiff i fryseren, vil dere spise med oss på onsdag?" Igjen var det Sissel og Arne som ordnet opp. Så onsdag var vi hjemme i deres lille, koselige hus midt i hjertet av Sao Marcos da Serra. (10 km fra oss, men nærmeste landsby av litt størrelse). Ingen av oss hadde spist hvalbiff før, så vi var litt spent. Nydelig mat, mørt og fint. Absolutt verdt å prøve. Seigt og transmak? Ikke i det hele tatt.

Torsdag hadde vi avtalt at Annbjørg og Odd med besøk, skulle spise middag hos oss. De kom med dessert og kaffe, samt kunnskap om satelitter med mer for å få TVen til å virke her hos oss. Vi fant riktige frekvenser og trodde alt ville bli bra, men noe svikter. Dekoder og kort vil ikke "finne" hverandre. Så vi må prøve igjen. Også dette kan ta sin tid. Men middagen og selskapet var riktig så vellykket. Kjekt med gode naboer.


Natt til fredag kom vi litt seint i seng, og før vi fikk sovnet startet det med bulder og brak langt unna. Dermed ble vi liggende å høre på at uværet nærmet seg. Tror det er det værste tordenværet vi har opplevd. Det varte i flere timer og bråket så fælt at det var umulig å sove. Da det var rett over oss, smalt det et par ganger så ille at vi nesten hoppet i sengen. Samtidig ØSTE det ned.

Ingenting er helt tett mot slikt vær her i Portugal, både vinduer , dører og tak må sjekkes. Og selvfølgelig dryppet det fra taket i soverommet, og det kom vann under dørene i stuen. ( For de som ikke vet det, taket er nytt og det samme er dører og vinduer). Det var begynt å lysne svakt da vi omsider sovnet. To timers søvn er litt lite, så fredag ble det en liten lur midt på dagen.


Lørdag ble det vasket og ryddet en del. Livs mor, Karen skulle komme og være her en uke. Mens Liv kjørte til Lisboa for å hente henne, brukte Ove den reparerte ryddesagen til å gå over kantene langs veien. Det ble riktig så fint.


Turen til Lisboa tar 2,5-3 timer med bil, så sant en holder minst 120-130 km i timen. Men motorveien er flott og lovlig hastighet er 120, så det er helt greit. Jeg kom frem omtrent samtidig med at flyet fra Norge landet, men det var god tid før hun kom gjennom tollen. Da i følge med to kjekke unge menn fra Valdres, Alexander og Glenn. Kjekt selskap på flyet og godt med litt hjelp til kofferten. Hun hadde bursdag denne dagen, men det ble dårlig med feiring. Ove hadde maten klar da vi kom hjem, men det var seint, så sengen lokket etter et par timer.

Søndag pakket Ove for turen til Barcelona og vi to andre ruslet en tur, badet, solte oss og slappet av. Om kvelden møtte vi Odd og Synnøve til middag på en restaurant like utenfor Messines. Koselig bursdagsfeiring.