Gjennom Europa 17-21 august

17 august satte vi av gårde. Bilen var fullstappet og jammen hadde vi greid å få et fint lass på den gamle hengeren også. Merkelig hvor mye en finner ut at en bare må ha, når en tenker at en har plass likevel. Bilen skulle være i tipp topp stand, etter et besøk hos et lokalt Subaru verksted.

Superspeed tok oss til Danmark i en fei, og så var det bare å få farten opp. Vi var litt kjepphøye med hensyn til tid, så denne første kvelden stoppet vi allerede en time etter grensen til Tyskland. Jeg var kartleser, men småveiene var dårlig merket, så kart og terreng passet ikke helt. Kjørte nok noen km omvei, men kom omsider til en landsby kalt Kropp. Liten, trivelig og fredelig. 
Vi overnattet på et herlig sted, kalt Das Romantische Landhaus. Flotte, nye rom og restauranten fylt av nytt og gammelt i alle fasonger.
Tror vi kunne kjøpe det meste de hadde der.

Tilhenger og bil overnattet i bakgården og hadde det fint der, men da vi skulle ha ut bilen ville ikke klutchpedalen virke. Huff, Subaruverkstedet hadde visst ikke "tenkt" på å bytte den pumpen som hjelper pedalen ut igjen, da de byttet resten av clutchen. Dette til tross for at vi prøvde å helgardere ved å si fra om at de måtte bytte alt som var forbundet med clutchen. Så herfra og til Portugal måtte vi passe på å hjelpe pedalen ut igjen. Det gikk jo greit for det meste, men vi hadde øyeblikk da vi trodde bilturen ville bli lenger enn først antatt.

Dag 2 startet vel ikke så bra, og i tillegg var det regn. Masse regn. Time etter time på motorveien i øsende regn. Tilhengeren hang med den, men vi hadde bare presenning over tingene, så vi var spent på om det holdt tett. Det viste seg etter hvert at det meste var tørt, bare skoene var blitt våte. Merkelig med bare en våt bag, men bra det ikke var mer. Hele veien tenkte vi på dette med fartsgrense for bil med henger, men ettersom ikke noen skilt sa noe om det, satset vi på at 110 km/t ville passere greit. Vi ble ikke stoppet av noen, så det stemte nok.


Å følge veiene på et kart, i et land der ikke alle skilter er like tydelige, kan være en prøvelse. Vi havnet i alle fall inne i en by, vi ikke skulle ha vært inne i, kalt Liege. Vi brukte vel et par timer på finne riktig vei ut, selv om vi prøvde å kjøre etter skiltene. Vi endte opp med store omveier og mye rot, men kom da videre til slutt. Vi var litt varm i hodet begge to etter dette, men pytt,pytt. Slikt må en da regne med.


Vi overnattet i Bastogne i Belgia. Liten, kjedelig by som så ut til å være tømt for turister før tiden. Det var kaldt og guffent og tomt på de fleste uteserveringene. Da vi kom dit så det ut til at Ove skulle greie å få leie en garasje til tilhengeren, men da hotelleieren skjønte at vi ville sove en annen plass for å sikre bilen også litt trygge omgivelser, ville han ikke leie ut likevel. Selv ikke med dobbel betaling. Men begge to fikk plass bak hotellet og overlevde denne natten også.


Før vi dro videre neste dag, fikk vi adressen til et verksted, for nå var pedalen riktig ille. Men på vei dit, ble den bedre, så vi satset på å komme oss videre. Det er langt og kjedelig å kjøre gjennom Europa på denne måten. Vi trodde at 5 dager ville gi oss litt følelsen av ferie også, men der tok vi feil.

Vi hadde kommet kortere enn vi hadde håpet og bestemte oss for å kjøre lengre dager fram til kl 20-20.30. Vi ble ikke mye turister for vi holdt oss på motorveiene og slukte mil etter mil. 

Neste stopp var en liten fransk filleby ved navn St Maixent, ikke langt fra den franske atlanterhavskysten. Etter å ha avslått et par mindre bra hoteller med manglende parkeringsfasiliteter, fant vi fram til et eksklusivt logi som kosta skjorta, men som hadde en idyllisk beliggenhet, en fantastisk servering og en diskre plass til vår paranoide tilhenger.

Vi bestilte en 4 retters middag men fikk faktisk 8 retter. Fantastisk mat med en fantastisk servering og oppvartning. Det tok sin tid å få servert alle 8 retter, og Ove måtte dessverre legge seg før desserten ble servert kl 22.30. Så da satt Liv igjen alene med to desserter og følte seg litt gjenglemt.

Hotellet lå fredelig til ved en liten elv, men det vi ikke er vant til er kirkeklokker. Gjennom hele døgnet slo klokkene hver halve time, også om natten. Men vi sov godt mellom klemtene.




Dag 4 ble en langdag via Bordeaux, Biarritz, baskerland og fram til Salamanca på den Spanske høysletta. Det ble 11 timer i bil. Baskerland har en fantastisk natur som vi gjerne drar tilbake til når vi har mer tid. Overnatting skjedde på et velholdt veihotell med svømmebasseng og tennisbane utenfor Salamanca til en nette sum at 58 euro inkl frokost for begge to.


Tilhengeren var en liten bekymring før vi startet både i forholdt til at vi kunne bli ranet (kun presenning som dekket godbitene) og varme hjullagre og dekk. Vi kjørte tross alt i 110 km/t i mil etter mil i 9-11 timer i spansk sommervarme. Hjullagrene skapet ingen problemer, og dekkene bestod sin prøve, selv jeg nesten brant meg på hendene når jeg tok på de. 


Dag 5, lørdag, hadde vi innspurten. Følte nesten vi var hjemme da vi krysset grensen til Portugal øst for Evora. Vi valgte de største veiene, siden vi hadde hengeren med. Vi nådde Sao Marcos da Serra kl 14.00, og dro direkte til venner som tok imot oss med lunch. Det ble et par trivelige timer, først med bading i bassenget og deretter mat med flere venner. Annbjørg hadde stått på og ordnet det veldig bra for oss.