Gjensyn 22 august - 05 sept

Det var som vanlig rart å være tilbake i Carrapateira. Etter 7 måneders fravær var det meste gjenvokst. 

Den første kvelden gikk med til å jage ut spindelvev og annet uønsket som hadde samlet seg i vårt fravær. Dagen etter var det hagen som stod for tur. Vi har sjauet og ryddet og sakte men sikkert blir ugresset borte. Den værste dagen luket vi ugress i flere timer. Liv sto i en skråning, med hodet lavere enn de meterhøye ugressene. Etter hvert ble alle frøene med pigger, samlet i håret. Madam Mim, kalte Ove meg etter det. Litt av en jobb å børste det ut etterpå

Det ble en stor overgang å komme hit når det gjaldt temperaturen. Sør-Norge har jo ikke hatt en supervarm sommer, så da vi fikk 35-36 grader midt på dagen, måtte vi krype innendørs og tilbringe siestatiden i en mer behagelig temperatur. Mellom kl ett og kl fem var det skrekkelig varmt.


Tore og Elma bestemte seg for å selge bassenget sitt, og vi som har startet prosessen med et permanent basseng, men ikke kommet riktig i gang, fant ut at et slikt som står på bakken kunne være en fin midlertidig løsning.

ugress må bort

Ove luker

Så onsdag startet vi tømming og torsdag var det storvask av bassenget og demontering der det sto. Fredag, lørdag og søndag fikk vi det opp igjen, godt plassert nedi hullet som skal bli til basseng etter hvert. Fredag var Ove i Messines og snakket med Bombeiros (brannvesenet) og søndag ettermiddag kom de og fylte bassenget med vann. Veldig greit for oss som ikke har nok vann i sisternene ennå.

Ove fyller vann med brannslangen

Ikke verst, en uke i Carrapateira og allerede er bassenget på plass. 6,5x4 meter. Vi blir både våt og nedkjølt av det. Vanntemperaturen er ca 26-27 grader foreløpig, så vi bader og koser oss.

Roen har senket seg. Det er fremdeles mye å ta fatt i, vi jobber hver dag med noe, men kontrollen er der. Om en og en halv uke begynner entreprenøren med å fikse vannsisterne nr 2, som lekker som en sil, i tillegg til å støpe dekke på 180 m2 rundt gjestehuset. Det er den enste måten å holde ugrasset borte uten å måtte luke seg i hjel. Ove står på og gjør avtaler, så nå vet vi at det som må gjøres før regnet kommer er i boks. 


Han hopper i det når det gjelder språket også, så her om dagen dro han til nabolandsbyen Azilheira og pratet med damen i butikken og hun på baren, for å høre om de kjente til noen som kunne hjelpe oss med en del arbeid her oppe. Alt går på portugisisk og Ove imponerer med det han skjønner og greier å si. Det er mulig det sier mer om hvor lite jeg tør og kan, enn hvor mye Ove kan, men han er flere hestehoder foran meg. Vi får se hvor mye vi får jobbet med det disse månedene.


Søndag dro vi tilbake for å høre om det var noen interesse, men det ser dårlig ut. Vi får prøve andre steder. Vi ville jo gjerne gi arbeid til de som bor i nærområdet, men vi har nok ikke funnet de rette personene ennå.

Vi har også fått ordnet internett, noe vi ikke var sikker på ville gå så bra. I vinter måtte vi sitte ute i vinterhagen for å få kontakt. Nå er linjen stort sett veldig bra og vi kan oppholde oss der vi vil. Linjen er til og med så bra at vi kan prate på Skype, så vi har hatt et par samtaler, men det blir nok flere etter hvert.