Mer bygging, haging og turer - 17-30 januar

Vår stakkars Jakaranda, like tynn og stranten som for tre år siden, men vil den snart vokse?

Det skjer ikke like mye hver uke, så nå er det to uker siden siste innlegg.

 Ove er fortsatt opptatt med gjestehuset. Vi startet med hjelp av Carlos, men han fikk bare til å jobbe den første uka. 
Uken etterpå fikk vi tak i en tysker, Erik, som også er flink til å jobbe når han ikke prater. Men det går litt på inn- og utpust. Om å gjøre at Ove driver med noe annet enn ham, litt unna. Meningen var at han skulle pusse veggene og taket inne, men da pussen falt ned fra taket og han ikke helt visste hvorfor, fant Ove ut at det var bedre å finne en annen til den jobben. Det er ikke alltid de kan alt de sier. Men vi har nok arbeid å ta av, så han fortsatte uken ut. I mellomtiden fant Ove to andre, via en ire. Disse to skulle være flinke til pussing. Og hvis vi ser bort fra at det går litt seint, så gjør de en kjempejobb. Det er så godt å se at resultatet blir fint. Nå regner vi med at de er ferdige med pussingen i løpet av to dager. Da blir det noen dager i fred og ro, før Ove og Erik går i gang med å støpe ferdig golvet. Det er 15 cm fall fra det ene hjørnet til det andre, så han som støpte det i sin tid gjorde en kjempejobb.

Ove føler seg litt overflødig akkurat nå, men står på hele dagen likevel. Han blander støpen de skal bruke, men innimellom finner han annet å gjøre. Vi har hatt en del ruskevær de siste par ukene, og han er ute enten det øser ned eller solen skinner. Det er nok av andre ting å holde på med ute, f. eks rydder han bort all stein og rusk som jeg slenger rundt meg når jeg klargjør nye områder til planting.
Akkurat nå har jeg ordnet opp i en fylling med rusk og rask etter byggingen her for 7 år siden. Jeg planter bunndekkende planter og agaver. Jeg tror alt dette er i stand til å vokse i lite jord og mye rusk. Jeg har ikke kapasitet til å fjerne alt, så da er det bedre å dekke det til med grønt J. Det er uansett ikke her vi skal ferdes. Noe har vokst en stund, mens annet er plantet nå. Bilde kommer når jeg er ferdig.

Sist mandag var jeg på markedet i Messines for å kjøpe planter til frukt hagen. Det var sterk vind og yr, så markedet var litt amputert. Men det ble to appelsintrær, klementin, rosa grapefrukt, lime og avokado. Gleder meg til å få det i jorden. Ellers har jeg satt tomater, paprika, løk og purre i kjøkkenhagen. Skal holde meg langt unna kål liknende planter som spises av kålormer. Andre kan fòre dem. I kjøkkenhagen står også en mengde agaver og kaktuser, samt ulike liljer som skal plantes om. Jeg graver litt her og litt der. Det er tungt arbeid og ryggen min liker ikke alt.

For en uke siden sviktet beina under meg da jeg skulle stå opp, hadde nok spent muskler i hele ryggen pga smerter om natten gjennom lang tid. Men nå tar jeg smertestillende om natten hvis jeg våkner og da fungerer ryggen fint om dagen. Det beste er å være aktiv, selv om det er vondt. Vi må alle finne våre måter.

De to siste helgene har vi vært ute og syklet. Vi starter der vi stoppet forrige helg, så nå har vi syklet fra Albufeira og er snart i Carvoeiro. Ikke så veldig imponerende på kartet, men for de som kjenner Ove er ingen steder ferdig utforsket, før han har sjekket alle sideveier. Vi holder oss så langt ned mot kysten som mulig og alle veier til venstre, mot sjøen, sykles ned og opp.

Vi har sett masse strender og flotte turområder og sist helg kom vi gjennom et stort våtmarksområde, med gang og sykkelvei i tre gjennom det hele. Utrolig flott og fascinerende, men det var så kaldt og surt at vi stoppet ikke for å se etter fugler. Det får vi ta i bedre vær. Vi sykler på asfalt, grusveier og stier. Innimellom sier jeg at nå vil jeg ikke ned til vannet en eneste gang til, men så gjør vi det likevel. Ned på en umulig vei og så bratt opp igjen, ned en vei som ser lovende ut, før den svinger i feil retning og plutselig er vi tilbake der vi var for tre kvarter siden. Da er det bare å snu. Men vi ser en masse vi aldri før har sett og som vi ikke ville fått med oss fra bilvinduet. Når vi er ferdig tror jeg vi begge to husker hvor alle små og store byer og tettsteder ligger i forhold til hverandre. Det har vært litt forvirring hos begge to vedr. dette.

På lørdag brukte vi 2 timer på sykkelen ene veien og 40 minutter tilbake. Når vi legger til en time for pauser og tid for utforsking, blir det til fine turer. Vi gleder oss til det blir litt varmere. Sist helg brukte jeg hansker, men var likevel bånnfrosset på hender og føtter etter noen timer ute. Denne helgen ble det ulltrøye og ullsokker, så da holdt vi varmen. Vi måtte faktisk slenge jakken. Litt flaks skal en også ha. Vi hadde syklet en halv time på lørdag, og selvfølgelig var vi nede på en ny strand. Det var lenge siden frokost, så vi skulle hente fram nisten. Men så kom regnet. Først litt.

I denne grotten søkte vi ly

Og dette var utsikten fra grotten

Ove så en grotte nede på stranden, så vi for ned dit og ikke før var vi i ly, så kom regnet på ordentlig. Deilig å sitte tørt og spise nisten. Da den var slutt, var også regnet over. Så skinte solen til vi satt i bilen på hjemvei. Da kom regnet igjen. Vi gleder oss til neste helg og fortsettelsen. Vi har ikke tenkt å gi oss før vi når Sagres, det vestligste punktet. Det blir lenger og lenger biltur, men vi har jo tid.

Vi har da hatt tid til litt sosialt samvær også. Odd og Synnøve har hatt besøk hjemmefra og da ble det deilig middag hos dem Røkt uer, medbrakt fra Norge. Vi var stinn, men du verden så deilig. I går spiste vi lunsj ute i Silves med Eystein. Dessverre bommet vi på tiden, for de spiller jazz kl tre, mens vi kom der kl ett. Neste gang får det bli sein lunsj hvis vi drar dit.

Nå ser vi fram til noen dager uten jobbing rundt huset. Da skal vi være sosiale igjen.

Nå har jeg blitt utkalt til aktiv tjeneste, så nok for denne gang. Støpesand skal hentes. (tilhengeren var på nippet til å knele, jeg måtte be de om å ta av igjen litt)