Mer gjestehus, ikke noe gjort i hagen og et par turer 6 -20 februar

Er det ikke flott med korkhauger? Det ble høstet i høst og lagt i fine hauger sist uke.

Ove hadde hjelp av en tysker som bor her til å fullføre pussejobben i gjestehuset, samt å støpe golvet ferdig. Det opprinnelige golvet var absolutt ikke rett. Det var 19 cm forskjell fra øverste til nederste målepunkt. Nå er alt fint og rett, selv om det måtte lage et lite trinn mellom to plan for å få det til å passe med døråpninger. Det er så flott å se på alle disse ferdige flatene. Nå vet vi at det gjenstår maling og fliselegging, men vi må vente 4-5 uker for å gjøre dette.

Denne siste uken brukte vi tre hele dager til å handle dører, fliser og noe maling. Vi er strålende fornøyd med å være ferdig med det, for ingenting er verre enn å dra hjemmefra kl 9 og så komme hjem kl 18, og alt som har skjedd er at vi har vært inne i butikker og kikket etter det ene og det andre.

Det var mange dører å velge i, men vi hadde problemer med at de fleste var høyere enn åpningen vi hadde til døren i gjestehuset. Ingen var 2 m, de var stort sett 7-8 cm høyere. Men det ordnet seg til slutt.

Malingen fant vi hos en tysker som selger naturmalinger. Så nå blir veggene malt med leiremaling. Utrolig spennende. Malingen skal både puste og være holdbar J. Kan det bli bedre. Vi brukte minst et par timer hos han for å lære om de ulike malingene han hadde. Alt dette er nytt for oss, men du verden for en flott luft gjestene våre får på soverommene.

 Vi fylte bilen med fliser til badet på tirsdagen, og onsdagen skulle vi hente fliser til soverom og stue. Vi trodde det var greit når vi hadde tilhengeren med, men fliser er tunge. Både bil og tilhenger var lastet til randen, men med litt ekstra luft i dekkene gikk det greit. Ove måtte kjøre siste biten, på grus to ganger. Det ville nok blitt for tungt med alt på en gang der. Jeg ventet med hengeren, mens han tømte bilen hjemme. Deretter hentet han hengeren og meg.  Dagen etter var dekket flatt, men det var visst bare en lekk ventil.

Bilen har ikke vært helt på topp de siste par ukene. Det begynte med litt kenguru tendenser. Tilslutt måtte vi innom et verksted. Heldigvis visste de hva de gjorde, så mekanikeren i skjorte og slips fant ut at det var utslitte plugger. Vi betalte for skifting av disse hjemme, men det ble nok ikke gjort. Det er så godt når enkle reparasjoner fungerer. Vi fryktet selvsagt at det skulle være mer alvorlig.


Vi prøver selvfølgelig å følge opp våre sykkelturer langs kysten, så lørdag dro vi til Carvoeiro for å fortsette der vi slapp sist. Politiet var lite ute og kontollerte i november og desember pga mye regn. Dette skal tas igjen nå. Vi ser kontroller overalt og denne lørdagen stoppet de oss i Lagoa. 120€ i bot for mangel på skilt utenpå sykkelstativet. Håper vi ikke gjør flere feil de nærmeste månedene. Kjedelig start på dagen, men været var godt og området fint å sykle i, så det ble bedre. Vi syklet til Ferragudo og området mellom disse to byene er full av flotte eiendommer. Det er moro å se alle disse supre husene og så kan en jo drømme seg bort.

Matpakkepause.

Carvoeiro

Denne helgen ble det ingen sykkeltur. Det har øst ned og blåst kraftig de siste dagene, så lørdag ble tilbrakt innendørs med sport på TV og vafler. 

Stolen hadde flyttet seg langt

Fritidssysler 1

Fritidssysler 2

Men søndag våknet vi til flott vær og fant ut at vi kunne prøve å finne ut hvor vi gikk feil da vi gikk opp til vindmøllen for to uker siden. Vi begynte med å gå motsatt av sist og mente at vi ville finne en vei mot venstre i forhold til den vi var på. Etter å ha gått mye lenger enn forventet fant vi ut at det var best å prøve et mindre tråkk. Innen da var vi våt på beina etter å ha prøvd å forsere bekker og elver som krysset veien eller gjorde selve veien til en elv. 

Dette er faktisk veien

Som sagt så gjort, neste halvt gjengrodde bulldozervei ble valgt og etter en lang oppstigning fant vi faktisk igjen veien vi gikk på siste gang. Derfra tilbake der vi tok feil vei. Det begge to trodde skulle være en fin vei, ifølge hukommelsen, viste seg å være mer gjengrodd enn antatt. (Pussig hvordan begge to husker noe som er feil.) Men veien var farbar den, så nå vet vi hvor hele turen skal gå for å komme frem uten oppskrapete legger og armer og uten våte bein. Hurra. Det er mengder av bikuber i åsene rundt oss. Vanligvis er det ikke noe problem å gå forbi disse, men i dag da vi passerte noen av dem, kom en enslig bievokter og angrep Ove. To ganger stupdykket han mot offeret og tilslutt klarte han å stikke Ove på ryggen. Heldigvis reagerer ikke han på slike stikk, så det gikk fort over. Men det ble litt armer og bein underveis.

Huset sett fra en ny vinkel

  Åge og Gerd kom i går, så det ble kaffe med dem to ganger i dag. Kjekt med naboer noen dager.