Teater, olivenhøst med mer - 18 okt- 08 nov

Ove reiste hjem til Norge, mens jeg skulle være igjen her.

Jeg er litt mørkredd, så det er alltid spennende om jeg syns det er greit eller ikke. Heldigvis har vi gode venner, så denne gangen var det Ingebjørg og Sverre som sa seg villig til å være telefonkontakt. Selvfølgelig gikk alt greit, så det ble ingen telefon til dem. Jeg turde til og med å gå ut om kvelden for å se på månelyset. Vel, ikke så lenge da , men helt frivillig.



Og tenk, jeg (og Ove) ble invitert til å overvære en teaterforestilling i en gammel nedlagt skole i en bygd ikke så langt unna. Dessverre kunne ikke Ove bli med siden han var på vei fra Norge.

Desverre ble jeg så fengslet, at jeg bare tok et dårlig bilde

Terje Strømdahl er regissør for et stykke som skulle settes opp på Nationalteateret, kalt Babettes gjestebud. (Det går nå). Thea Stabell, som fremfører historien som en monolog, tok turen til Terjes hus i Algarve for å øve sammen med ham. Så da de var klar for å vise det for publikum, var jeg heldig nok til å være tilstede sammen med 8-10 andre. En utrolig opplevelse. Det er nært når skuespilleren står en meter fra deg og ser rett inn i øynene dine mens hun forteller. En spennende historie, fortalt av en flott skuespiller. Ta gjerne en tur dersom du bor i nærheten av spillestedet. Vel verdt et besøk. Heldigvis lovet Terje at vi skulle få ny invitasjon dersom han gjorde dette igjen med andre stykker. Vi kan jo håpe at det ikke tar alt for lang tid.

Denne vakre, rare blomsten sto utenfor skolehuset. En bare må bli glad.

Ferdig. Vi er blitt glad i betong som redder oss fra luking.

Mens Ove var borte, ble uteområdene rundt gjestehuset støpt. Ove har beskrevet i forrige innlegg at det ikke er like lett å være kvinne i et meget mannsdominert samfunn. Men jeg hadde vel litt høyere tanker om engelskmenn og sjefen var tross alt engelsk.

Baksiden av gjestehuset sett mot inngangspartiet.

Uansett, resultatet ble veldig bra, så nå har vi til og med ferdige hull i bakken til appelsin- og andre trær. Vi gleder oss til å komme i gang med å gjøre grøntområdene fine.


En annen av fordelene med byggearbeidene er at det har blitt rensket vegetasjon nede på to terrasser som har vært brukt til å dyrke på, slik at nyttevekster som korktrær og oliventrær har blitt tilgjengelig. Det blir nok vel mye å holde i orden, men vi får prøve å klippe gress og kratt i det minste en gang i året fremover.

Det er tid for høsting av oliven. Vi ser at det er folk ute og plukker både her og der. Vi har prøvd på dette før en gang og etter mye jobb fant vi ut at de var uspiselig. Nå har jeg sjekket oppskrifter på nettet, men de er ganske ulike så jeg ble litt usikker. Men tilslutt fant jeg ut at Berit har lagt ned oliven flere ganger og hun gav meg gode instrukser om fremgangsmåten. Så nå har vi vært nede i vår olivenhage, vi har 8-10 trær, og plukket oliven. Noen trær gir små oliven, andre litt større og så hadde vi et tre som gav svære og flotte oliven. Grønne og svarte er på samme tre. Moden og umoden. Vi plukket de svarte og de som var nesten svarte. De grønne får

Olivenplukking

henge litt til. Ingen av oss er spesielt glad i grønne oliven.

Oppe i treet, men trygt på en trapp

Trærne er til dels ganske høye og etter at vi hadde plukket en del, klatret jeg, Liv, opp i det ene for å nå de store, fine i toppen. Ikke alle greiner er egnet til å stå på, så da jeg strakk meg etter toppen gav den ene plutselig etter. Dermed rutsjet jeg ned av treet, med det resultat at buksen ble revet opp bak og baken og den ene armen fikk også et par ordentlige skraper. Vi holdt på litt til, men det var så vondt at jeg ganske snart ville gi meg. Vi får plukke mer siden.

Opprevet både bukse og rumpe. Det var ikke godt

Men fangsten ble på 5 liter, så nå er de lagt i saltlake som skal byttes annenhver dag en stund fremover. Oliven er skrekkelig bitter når de er ferske. Håper det blir vellykket denne gangen. Morsomt å sette frem egenproduserte oliven. Men foreløpig garanterer jeg ikke noe.


En dag for en ukes tid siden satt vi inne pga regn og vind. En deilig fredelig ettermiddag. Plutselig så vi en ørn som fløy forbi stuedøren, og så en til. Og enda en. Vi var kjapt på beina og gikk ut, og tenk flokken som svevde rundt og over huset besto av over tredve individer. Ingen av oss har sett noe slikt før, men vi har heller aldri hørt at ørn flyr i flokk. Nå er jo ingen av oss store ornitologer, men i vår enfoldighet, er vi sikker på at ingen andre rovfugler enn ørn, kan være så stor som disse var. En stor opplevelse var det uansett. Ingen bilder av dette, men legger ved et par andre skapninger vi har sett i det siste.

En stor padde som lå gjemt i jorden jeg skulle plante i.

Knelere, effektive mordere, men heldigvis små

Vi har faktisk tatt syklene i bruk nå, så i løpet av de siste par ukene har vi hatt tre lange turer. De to første gangene syklet vi herfra og ut til hovedveien. Det tok oss rundt to timer tur/retur. Litt raskere andre gang enn første. Så på lørdag kjørte vi motsatt retning, ned til Azilheira og deretter østover. Fin asfalt i mangekilometer. Det ER lettere å sykle på asfalt.

Vi stoppet på gravplassen i St Barnabe.

Litt andre tradisjoner. Graven til en ung jente

Da vi passerte St Bernabe, gikk veien over til grus og type fjellovergang. Det var opp og opp, men en kan jo bruke beina litt også. Så bar det ned igjen før en ny stigning. På denne toppen kjente jeg at hvis vi syklet ned på andre siden ville jeg ikke komme hjem for egen maskin, så der var det stopp. Men da hadde vi syklet i 2,5 timer. Ikke verst for nybegynnere, og vi skulle jo hjem igjen.

Ove ser sprek ut etter 2,5 timers sykling

Det ble en times stopp i St Bernabe, ved vannkilden til byen, Fontes. Der spiste vi lunsj på en liten restaurant. De hadde en rett å velge i, men maten var god den, så vi fikk et fint avbrekk ved elven under store trær i høstfarger. Hjemover var det mer nedover enn vi hadde trodd, så vi brukte 1,5 timer den veien. Jeg var nok mer pumpet enn Ove ved hjemkomst, men for en herlig dag. Sår i rumpen og fornøyd. Dette gjør vi gjerne igjen.

Lunsj ved Fontes

Nå regner det ute og det er ganske kjølig, 13-14 grader, men sist uke hadde vi 4-5 dager med strålende sol, vindstille og 25 grader. Helt herlig. Så høsten er veldig varierende. Vi har vært litt rundt på sosiale tilstelninger disse dagene og sist onsdag feiret vi Odds bursdag her i Carrapateira. Det ble en laaang, men veldig koselig lunsj i fantastisk vær.

Litt vin før maten

Ove lærer mer bridge og jeg har tatt frem symaskinen. M.a.o., vi koser oss veldig.