lørdag 22. oktober 2011

Hjemreise

Stuen med peisen

Ny vegg bak på skapet i spisestuen
Vinterhagen er ryddet

Huset er malt

Ferdig mur

Meningen var at jeg skulle sktive et innlegg like etter at vi kom hjem i juli, men det ble ikke noe av. Men Sissel, her har du det.
De siste ukene før hjemreise var kjempehektiske.  Huset ble malt, muren gjort ferdig, hagen luket og striglet (vel,så godt det lot seg gjøre),  en hellelagt  gangsti i grusen langs huset ble anlagt. Vi vannet og stelte og håpet at det skulle være fint til de som skulle bruke huset i sommer, Kine og hennes venner.
I tillegg var det mye sosialt. Spesielt den siste uken. Alt gikk fint og 1 juli satte vi oss i bilen for å dra nordover. Bilen var nok en gang fullastet, men tilhengeren skal få ende sine dager i Portugal. Vi kjørte rett til Ove kusine Birgit og henns mann Villy. De har et feriehus i en liten landsby i nord-Spania. Der ble vi tatt vel imot, etter mange timers kjøring. Middag på deres stamsted i byen. De kjenner masse hyggelige mennesker der og vi ble inkludert i denne vennegjengen umiddelbart. Et stort hjerte.
Utenfor huset deres

Ove fikk en ny venn til tross for noe manglende språk
Teite triks kan være skrekkelig morsomme, alt henger på en tannpirker som står løst på nesen min

Bading hører med

Språket var selvsagt det værste. Vi snakker dårlig portugisisk og enda mindre spansk. Og jeg kan forsikre dere om at spansk og portugisisk ikke er likt. Ove kastet seg uti det og greide seg bra. Jeg var tilskuer, men det er også en fin opplevelse. 2 netter i Spania før vi satte kursen nordover.
Neste stopp ble Irun, like ved  grensen til Frankrike. Vi ble anbefalt å dra til Hendaye (i Frankrike) for å finne et sted å spise. Veldig koselig by, men umulig å finne et sted der de serverte middag. Vi ble selvsagt mett på diverse ost og skinke, men middag ble det ikke. Det var nok et eller annnet vi ikke skjønte når det gjaldt mat i dette området. Utpå kvelden, da vi allerede var mett fant vi en restaurant godt bortgjemt og vi tenkte vi at det kunne være godt med en kopp te og dessert. Men det gikk ikke. Siden vi ikke spiste middag, kunne vi ikke få dessert. Vi dro tilbake til hotellet vi og la oss. Like godt.
Nest dag tok vi turen mot Bordeaux og like før vi kom dit, tok vi inn på lokale, mindre veier og kjørt mot Sarlat. Turen og byen var fantastisk. Hit kan jeg godt dra tilbake. Veldig gjerne på sykkel for å virkelig nyte alle småstedene vi passerte. I alle fall bør en ha god tid. Gamle bygninger med sjel, nydelig og rimelig mat, god vin, varme og flotte butikker. Regner med Ove var glad for vi kom da butikkene stengte og dro dagen etter før de åpnet.
Vi fortsatte noen timer på småveier, men skjønte etter hvert at vi måtte få opp farten for å slippe å sitte 10-12 timer i bilen hver dag. Vi endte i Beaune denne dagen. Nok en nydelig gammel by, midt i et digert vindistrikt. Vinmarker så langt vi kunne se rundt byen.
Neste dag hadde vi som mål å nå Moseldalen. Ikke noe problem, vi kom dit tidlig på ettermiddagen. Vi dro til Bernkastel-Kues og prøvde å finne et hotell. Mye opptatt, men vi fant et familiedrevet sted like bak sentrum. Veldig koselig og god service. Haus Bonsai heter stedet. I hovedgaten fant vi en restaurant med nydelig mat, så vi var helt stinn da vi gikk og la oss.
Derifra kjørte vi til Kropp, også i Tyskland. Her finnes et hotell som heter Das Romantische Landthaus, http://www.antikhof-kropp.de/ Her har vi overnattet før og er kjempefornøyd. Sjarmerende og fint. Veldig god standard.
Siste dagen dro vi gjennom Danmark i øsende regn, stoppet i Ålborg for å vandre litt rundt. Men hvor er det fint i slikt vær? Det ble en stusselig siste dag, men pytt, pytt. Resten av turen var veldig fin. Heldigvis kjørte vi til fergekaien ganske tidlig. Da vi skulle sjekke inn viste det seg at vi hadde kjøpt billett til avgangen 8 juni. Nå var det 8 juli. 1200 kr fattigere fikk vi likevel være med båten. Gjett om vi var lettet.
Vel hjemme igjen har det gått i ett. Først tur til Bergen og Vestlandet. Familie og venner kaller. Flott å se gjengen igjen. Deretter har livet dreid seg mye om oppstart av Livs firma. Vi håper og tror at i slutten av november er det offisiell åpning. Høsten har gått med til jobbskaperkurs og planlegging. Kanskje dette gjør at bedriften blir liv laga. Spennende.
Men vi har likevel hatt tid til an uke i Carrapateira. Vi måtte jo ned for å se at alt var i orden. (godt med unnskyldninger) Vi hadde en fantastisk avslappende og sosial uke. Nesten ikke jobbing og kjempevær. Deilig å se at alt arbeidet før vi dro hadde satt varige spor.
Så nå har jeg fått tatt alle de bildene jeg ikke fikk tatt før vi dro. Kameraet gikk jo i stykker.

Her kommer bilder fra gjestehuset


Kjøkkenet mangler bare noen dører

Soveplass i stuen

stuen

Et av to soverom


Badet 
Hagen har kommet seg

Jacarandaen som Ove trodde skulle dø. Stammen er tynn, men kronen kommer seg

På toppen av sisternen har vi utsiktsplassen

Inngangspartiet

Rester etter kjøkkenhagen

Nyplanting ved gjestehuset

Gave fra påskegjestene. Je, begge to lever

Frukthagen

Håpet er at alle plantene skal dekke jorden etterhvert. Denne gjør en god jobb

Lavendelplantene

Her var det bar ugress hvis dere ser tilbake i bloggen 
En omplantet palme har dødd, men resten ser ut til å ha det bra



oliventreet er fullt av oliven
Så var det på'an igjen. Nok en gang har villsvinene gjort hærverk på muren.
Og for de av dere som ikke har sett at vi har vært i Aftenposten. Her kommer linken: http://www.aftenposten.no/bolig/inspirasjon/article4240406.ece

Å ta noen måneder eller et år fri fra jobb for å bo et annet sted er noe mange anser som umulig. Med god planlegging er det nok flere som kunne klart det. Vi har hatt et fantastisk opphold i Portugal dette året og gjør det gjerne igjen om anledningen byr seg, eller om vi tar den likevel. Neste gang skal vi ha færre prosjekter og ha mer tid til hobbyer.

0 kommentarer:

Legg inn en kommentar