onsdag 18. mai 2011

Ferie og litt jobbing - 1-18 mai


Kaktus i blomst, kun en dag står den

Julegave fra døtre og svigersønn. Siri ordnet det i Palermo. Veldig fint på veggen

Ved inngangsdøren
Denne helgen var det ikke noe syklevær og foten var fortsatt øm, så vi holdt oss hjemme.

Bassenget nådde 23 grader og badetemperatur, men samtidig ble vannet litt uklart. Vi brukte litt tid til å ordne med det. Mange år siden vi har hatt erfaring med slikt, men nå skinner vannet igjen og temperaturen ligger rundt 24 grader. Deilig. Vi er flink til å dekke til om kvelden, for å minske fordampningen.

Det bor en frosk i en vannbeholder som vi satte under en liten lekkasje vi hadde i en kobling i fjor høst. Plastdunken har stått der, lekkasjen er tettet, vannet er grønt og frosken flyttet inn. Den er nok veldig alene, men vi greier ikke fange den for å løfte den ut av gropen bassenget står i. Forrige dagen kvekket den voldsom. Den ville nok finne en venn.


Bark er kjøpt inn og jeg er nok en gang i ferd med å luke. Denne gangen dekkes jorden med avispapir og bark. Mindre jobb i neste omgang. Ove har stått på og luket/ryddet området rundt frukttrærne. Der har vi dekket til med plast og så skal vi ha grus over. Det blir så fint.


Vi har sett fotball på Serrano (lokal bar) med div.venner, spist ute med Elma, Tore, Odd og Synnøve og spist middag i Perreiras med sistnevnte, samt Sissel og Arne.



Søndag 8 mai fikk vi nok en gang med oss Annbjørg og Odd på sykkeltur. Denne gangen startet vi ved Ponta da Piedade utenfor Lagos og syklet til et stykke forbi Luz.
Vi stoppet og tok kaffe på et fantastisk hotell vi kom over - Vivenda Miranda. Her kunne jeg godt feriert
Flott terreng å sykle i ute ved klippene, finest mellom Lagos og Luz. Etter Luz var det en del løs stein, så det endte med knall og fall for undertegnede. Ikke noe blod, men øm både her og der. Jeg ble stelt godt med, så det var greit å sykle videre etterpå.
Luz

Flott natur
Luz var en fredelig og hyggelig by, uten biltrafikk lang stranden. Dessverre har for mange byer bilene helt nede ved vannet, og dermed forvinner litt av sjarmen. Ove ville gjerne se kampen mellom Manchester United og Chelsea, så etter turen dro vi til Albufeira på fotballpub. Etterpå spiste vi indisk mat. Masse gode smaker.
Mandag dro vi damene på handletur. Endte opp i Lagos, alt for langt unna. Jeg skulle ha stoff til noen stoler hjemme. Og tenk. Den butikken vi skulle til var nedlagt, men rett ved lå en annen med masse flotte stoffer. Så stoffet ble bestilt og kan hentes ganske snart.


Tirsdag ble det tur til Tavira med Synnøve og lunsj på pousadaen der borte, sammen med andre damer fra norden. En Pousada er et gammelt kloster eller herskapshus som er gjort om til hotell/restaurant. Utrolig fine steder. Etterpå fikk vi med oss en flott fotoutstilling på museet like bak. Bilder fra India og Afghanistan fra 70 tallet viste klare likheter med Portugal fra 80 tallet. Moro å se.


Resten av uken har vi jobbet frem til lunsj og deretter lest og slappet av. En liten siesta har det også blitt tid til. Sånn skal livet være

Vi trodde det var et vepsebol, men det var et svalerede oppunder taket på gjestehuset
Sissel dro sist uke, men Arne skulle hjem nå, så torsdag ble det Peru com cogumelos på Cruzamento sammen med han. Som alltid veldig trivelig.


Lørdag var det Grand Prix, og sammen med Annbjørg og Odd, to av deres venner samt Berit og Greg fikk vi en fin grillkveld her hos oss.
Grillmesterne
Med et halvt øye fulgte vi med på sangene, men ingen av oss fikk med hvem som vant. Egentlig bare en unnskyldning for å treffes. Det ble også en hyggelig avskjed for gode venner som skal hjem til Norge for en stund. Den ene etter den andre har dratt hjem nå, så det er like før vi må snakke sammen, Ove og jeg. Hvordan skal det gå?



Sist søndag fortsatte vi på sykkelturen vår. Denne gangen gikk turen fra midt mellom Luz og Burgau, gjennom Burgau (utrolig koselig), Barrancao, Salema (is og kaffe), Figueira og Hortas do Tabual før vi endte opp på en strand kat Zavial, hvor vi delte en omelett på en trivelig kafe. Det er nok en av de lengste turene vi har tatt, for denne gangen gikk mye av turen på asfalterte veier. Turene våre tar ofte fire-fem timer. 


Jeg kan ikke få nok av alle de vakre blomstene vi finner
Fantastiske farger

Nydelig, hva?

Det er ikke så lett å få syklene opp på taket, men Ove greier det hver gang.
Flott jordbrukslandskap fikk oss til å sammenlikne med deler av Vestlandet. Litt forblåst, men vakkert. Vi nærmer oss Vestkysten og med den kommer også mer vind. Vi hadde sidevind vestover, men tilbake ble det kraftig motvind. Ikke moro når en egentlig har lite igjen å gi.



17 mai ble feiret i all enkelhet. Tv-sendingene gav oss en liten følelse av stemningen hjemme og sammen med Eystein spiste vi grøt og spekemat. Det manglet både hornmusikk og tog, men vi hadde fint vær i det minste.

I dag regner det. Nok en påminnelse om Kvalheim (ved Måløy). Så vi skriver blogg, prøver å gjøre ferdig byggeregnskapet og ellers gjøre litt innearbeid.

1 kommentarer:

Siri sa...

Dere er så flink til å skrive, det er gøy å følge med på hva som skjer. Fine blomster, mamma, og jeg må jo si at flisene på veggen gjør seg utrolig bra:) Etter alle sykkelturene deres, får dere skrive ned alle rutene som er verdt å ta om igjen, eller små steder det er verdt å kjøre til, som en liten reiseguide for de som kommer til å låne huset ( som f.eks. meg).

Legg inn en kommentar